Библията

 

2 Mosebok 12

Проучване

   

1 Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:

2 Denne måned* skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. / {* måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.}

3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus.

4 Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam.

5 Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta.

6 Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder*. / {* mellem solens nedgang og nattens frembrudd.}

7 Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det.

8 Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.

9 I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller.

10 Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden.

11 Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske* for Herren. / {* ordet påske betyr forbigang.}

12 For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.

13 Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.

14 Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt.

15 I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel.

16 Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til.

17 I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.

18 I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned.

19 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.

20 Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød.

21 Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet!

22 Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen.

23 For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder.

24 Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid.

25 Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste.

26 Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? -

27 da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad.

28 Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de.

29 Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen.

30 Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.

31 Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt!

32 Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig!

33 Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen!

34 Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer.

35 Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.

36 Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne.

37 Så brøt da Israels barn op fra a'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna.

38 Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe.

39 Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost.

40 Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år.

41 På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land.

42 Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt.

43 Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det.

44 Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det.

45 Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det.

46 I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det.

47 Således skal hele Israels menighet gjøre.

48 Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det.

49 Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder.

50 Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de.

51 På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.

   

Коментар

 

224 - No Strangers

От Jonathan S. Rose

Title: No Strangers

Topic: Salvation

Summary: The human family exhibits a fair amount of stranger anxiety. What does Scripture say about strangers?

Use the reference links below to follow along in the Bible as you watch.

References:
Acts of the Apostles 10
Genesis 24:3-4; 42:7; 43:32; 46
Exodus 12:37-38, 43-48; 22:21
Leviticus 22:10; 25:23
Numbers 15:15; 1:51; 3:10; 16:40
Deuteronomy 10:16, 18-19
Psalms 39:12; 145:9; 146:9
Matthew 12:15; 25:35, 43; 18:15-17
Luke 5:27; 13:27; 16:26
1 Corinthians 5:9
Galatians 6:9-10
1 Timothy 2:1, 4
Isaiah 65:1-5

Възпроизвеждане на видео

Spirit and Life Bible Study broadcast from 5/20/2015. The complete series is available at: www.spiritandlifebiblestudy.com

Библията

 

Acts of the Apostles 10

Проучване

   

1 Now there was a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of what was called the Italian Regiment,

2 a devout man, and one who feared God with all his house, who gave gifts for the needy generously to the people, and always prayed to God.

3 At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"

4 He, fastening his eyes on him, and being frightened, said, "What is it, Lord?" He said to him, "Your prayers and your gifts to the needy have gone up for a memorial before God.

5 Now send men to Joppa, and get Simon, who is surnamed Peter.

6 He lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside."

7 When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.

8 Having explained everything to them, he sent them to Joppa.

9 Now on the next day as they were on their journey, and got close to the city, Peter went up on the housetop to pray at about noon.

10 He became hungry and desired to eat, but while they were preparing, he fell into a trance.

11 He saw heaven opened and a certain container descending to him, like a great sheet let down by four corners on the earth,

12 in which were all kinds of four-footed animals of the earth, wild animals, reptiles, and birds of the sky.

13 A voice came to him, "Rise, Peter, kill and eat!"

14 But Peter said, "Not so, Lord; for I have never eaten anything that is common or unclean."

15 A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."

16 This was done three times, and immediately the vessel was received up into heaven.

17 Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,

18 and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.

19 While Peter was pondering the vision, the Spirit said to him, "Behold, three men seek you.

20 But arise, get down, and go with them, doubting nothing; for I have sent them."

21 Peter went down to the men, and said, "Behold, I am he whom you seek. Why have you come?"

22 They said, "Cornelius, a centurion, a righteous man and one who fears God, and well spoken of by all the nation of the Jews, was directed by a holy angel to invite you to his house, and to listen to what you say."

23 So he called them in and lodged them. On the next day Peter arose and went out with them, and some of the brothers from Joppa accompanied him.

24 On the next day they entered into Caesarea. Cornelius was waiting for them, having called together his relatives and his near friends.

25 When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.

26 But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."

27 As he talked with him, he went in and found many gathered together.

28 He said to them, "You yourselves know how it is an unlawful thing for a man who is a Jew to join himself or come to one of another nation, but God has shown me that I shouldn't call any man unholy or unclean.

29 Therefore also I came without complaint when I was sent for. I ask therefore, why did you send for me?"

30 Cornelius said, "Four days ago, I was fasting until this hour, and at the ninth hour, I prayed in my house, and behold, a man stood before me in bright clothing,

31 and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.

32 Send therefore to Joppa, and summon Simon, who is surnamed Peter. He lodges in the house of Simon a tanner, by the seaside. When he comes, he will speak to you.'

33 Therefore I sent to you at once, and it was good of you to come. Now therefore we are all here present in the sight of God to hear all things that have been commanded you by God."

34 Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;

35 but in every nation he who fears him and works righteousness is acceptable to him.

36 The word which he sent to the children of Israel, preaching good news of peace by Jesus Christ--he is Lord of all--

37 you yourselves know what happened, which was proclaimed throughout all Judea, beginning from Galilee, after the baptism which John preached;

38 even Jesus of Nazareth, how God anointed him with the Holy Spirit and with power, who went about doing good and healing all who were oppressed by the devil, for God was with him.

39 We are witnesses of everything he did both in the country of the Jews, and in Jerusalem; whom they also killed, hanging him on a tree.

40 God raised him up the third day, and gave him to be revealed,

41 not to all the people, but to witnesses who were chosen before by God, to us, who ate and drank with him after he rose from the dead.

42 He commanded us to preach to the people and to testify that this is he who is appointed by God as the Judge of the living and the dead.

43 All the prophets testify about him, that through his name everyone who believes in him will receive remission of sins."

44 While Peter was still speaking these words, the Holy Spirit fell on all those who heard the word.

45 They of the circumcision who believed were amazed, as many as came with Peter, because the gift of the Holy Spirit was also poured out on the Gentiles.

46 For they heard them speaking in other languages and magnifying God. Then Peter answered,

47 "Can any man forbid the water, that these who have received the Holy Spirit as well as we should not be baptized?"

48 He commanded them to be baptized in the name of Jesus Christ. Then they asked him to stay some days.