Arcana Coelestia # 7679
7679. 'And Jehovah brought an east wind' means an agent of destruction. This is clear from the meaning of 'an east wind' as an agent of destruction. 'An east wind' has this meaning because it was dry and turbulent, and because it therefore withered the produce of that land, and by its force shattered trees, and ships at sea. This is why that wind, acting as an agent [of destruction], describes the effect that Divine power can have. In addition 'the east' means the good of love and charity, for the Lord is meant by it in the highest sense, 101, 1250, 3708. Also, being Divine, the good of love and charity is in origin very gentle, and consequently is also such in its movements when it passes into heaven. But when it comes down into hell it becomes rough and fierce, because the inhabitants of hell make it so. Therefore the inflow and presence there of that Divine good not only torments them but also devastates them. This too explains why a wind from the east or 'an east wind' means an agent of destruction.
[2] The fact that this wind means an agent of destruction is evident from the places in which it is mentioned in the Word, as in Jeremiah,
Like an east wind I will scatter them before the enemy. Jeremiah 18:17.
In Ezekiel,
The vine that was planted, will it thrive? 1 When the east wind strikes it, will it not wither completely?. Ezekiel 17:10.
In the same prophet,
That vine has been plucked up in anger, it has been cast down onto the ground, the east wind has dried its fruit. Ezekiel 19:12.
In Hosea,
He will be among his brothers a ferocious one; an east wind will come, Jehovah's wind rising up from the desert, and his spring mill become dry, and his fountain dried up. Hosea 13:15.
In David,
By an east wind You will shatter the ships of Tarshish. Psalms 48:7.
In Ezekiel,
They brought you down to many waters, those who despise you; the east wind broke you in the heart of the seas. Ezekiel 27:26.
From these places it is evident that 'an east wind' means an agent of destruction, because it was a dry wind and a turbulent one. It therefore also means an agent of devastation, as in Hosea,
Ephraim feeds the wind, and pursues the east wind. All the day long he multiplies lies and devastation. Hosea 12:1.
'Ephraim' stands for the Church's understanding, 5354, 6222, 6238. 'Feeding the wind' is multiplying lies, and 'pursuing the east wind' is multiplying devastation. A state of devastation and temptation is also called 'the day of the east wind' in Isaiah 27:7-8.
Notas de rodapé:
1. Reading num prosperabitur (will it thrive?), which Swedenborg has in another place where he quotes this verse and which is the meaning of the Hebrew, for non prosperabitur (it will not thrive)
2 Kongebok 19
1
Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.
2
Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.
3
Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
4
Kanskje Herren din Gud vil høre alt det
absake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!
5
Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,
6
sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!
7
Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte* han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land**. / {* 2KG 19, 9.} / {** 2KG 19, 37.}
8
Da
absake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.
9
Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:
10
Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
11
Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?
12
Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og
esef og Edens barn i Telassar?
13
Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?
14
Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.
15
Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.
16
Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
17
Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,
18
og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.
19
Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!
20
Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.
21
Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.
22
Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.
23
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;
24
jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.
25
* Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}
26
Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.
27
Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.
28
Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.
29
Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}
30
Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
31
For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
32
Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.
33
Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.
34
Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
35
Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
36
Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.
37
Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser* ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted. / {* JES 37, 38.}
