De Bijbel

 

3 Mosebok 4

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre,

3 så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer.

4 Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn.

5 Så skal han - den salvede prest - ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt.

6 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng.

7 Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.

8 Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,

9 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.

10 Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret.

11 Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn,

12 hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes.

13 Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

14 og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt,

15 og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn.

16 Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt.

17 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget.

18 Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.

19 Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret.

20 Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse.

21 Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten.

22 Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

23 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte.

24 Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer.

25 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret.

26 Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse.

27 Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

28 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun.

29 Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes.

30 Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.

31 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse.

32 Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte.

33 Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes.

34 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.

35 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse.

   

Van Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #10128

Bestudeer deze passage

  
/ 10837  
  

10128. 'And sanctify it' means in order to receive the Lord. This is clear from the meaning of 'being sanctified' as receiving the Lord. The reason why 'being sanctified' means receiving the Lord is that the Lord alone is holy, and consequently whatever emanates from the Lord is holy. To the extent therefore that a person receives good, and with the good truth from the Lord, which are holy, he receives the Lord. Whether you say receiving goodness and truth from the Lord or receiving the Lord it amounts to the same thing; for goodness and truth are the Lord's since they come from Him, and so they are the Lord in heaven and in the Church. On these matters - that the Lord alone is holy and that everything holy emanates from Him, and consequently that to receive Him is to be sanctified - see 9229, 9479, 9680, 9818, 9820, 9956, 9988, 10069. The meaning of 'being sanctified' as receiving the Lord is also evident from the consideration that the words used are 'you shall make propitiation and sanctify'; for 'making propitiation (or expiation)' means purification from evils and consequent falsities, and at the same time the implantation of truth and good from the Lord, 10127. The implantation of truth and good from the Lord is the reception of Him, and so it is sanctification. The like occurs above in the present chapter,

They shall eat those things containing what has been expiated, to fill their hand, to sanctify them. Verse 33.

'What has been expiated' there means that which has been purified from evils and consequent falsities, 9506, 10109; 'filling the hand' means implanting goodness and truth and joining them together, 10076, so that 'being sanctified' means receiving them from the Lord, 10111.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.