¹ Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om hedningefolkene.

² Om Egypten. Om egypterkongen Farao Nekos hær, som stod ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år:

³ Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk frem til striden!

⁴ Spenn hestene for og sitt op, I ryttere, og still eder op med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynene på!

⁵ Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Og deres kjemper blir slått og tar flukten uten å vende sig om; redsel er det rundt omkring, sier Herren.

⁶ Den lette skal ikke undfly, og kjempen ikke undslippe; mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.

⁷ Hvem er det som stiger op lik Nilen, hvis vann bølger som strømmene?

⁸ Egypten stiger op som Nilen, og dets vann bølger som strømmene; det sier: Jeg vil stige op og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem.

⁹ Far frem, I hester, og ras avsted, I vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopere og puteere, som fører skjold, og menn fra Lud, som fører og spenner bue.

¹⁰ Men den dag er for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, en hevnens dag, til hevn over hans fiender, og sverdet skal fortære og mettes og bli drukkent av deres blod; for en offerslakting holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat.

¹¹ Dra op til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egyptens datter! Forgjeves bruker du mange slags lægedom; det finnes ikke plaster for dig.

¹² Folkeslag hører om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for den ene stridsmann snubler over den andre, de faller begge to.

¹³ Dette er det ord Herren talte til profeten Jeremias om at Babels konge Nebukadnesar skulde komme og slå Egyptens land:

¹⁴ Kunngjør det i Egypten, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still dig frem og gjør dig ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring dig.

¹⁵ Hvorfor er din sterke* styrtet til jorden? Han holdt ikke stand; for Herren støtte ham ned. / {* d.e. rimeligvis den egyptiske avgud oksen Apis.}

¹⁶ Han får mange til å snuble, ja, den ene faller ovenpå den andre, og de sier: Op, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fødeland for det herjende sverd!

¹⁷ Da roper de: Farao, Egyptens konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå forbi.

¹⁸ Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han*. / {* Nebukadnesar.}

¹⁹ ust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.

²⁰ En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer.

²¹ Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid.

²² Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de* frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere. / {* fiendene.}

²³ De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.

²⁴ Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord.

²⁵ Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham,

²⁶ og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren.

²⁷ Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.

²⁸ Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.

¹ Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

² Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

³ Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

⁴ Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

⁵ Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

⁶ Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

⁷ Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

⁸ Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

⁹ Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

¹⁰ Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

¹¹ Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

¹² og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

¹³ Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

¹⁴ og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

¹⁵ Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

¹⁶ og til jebusittene og amorittene og girgasittene

¹⁷ og hevittene og arkittene og sinittene

¹⁸ og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

¹⁹ Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

²⁰ Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

²¹ Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

²² Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

²³ Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

²⁴ Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

²⁵ Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

²⁶ Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

²⁷ og Hadoram og Usal og Dikla

²⁸ og Obal og Abimael og Sjeba

²⁹ og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

³⁰ De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

³¹ Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

³² Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.