La Bibbia

 

1 Mosebok 26

Studio

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

Dalle opere di Swedenborg

 

Arcana Coelestia #3272

Studia questo passo

  
/ 10837  
  

3272. Twelve princes of their peoples. That this signifies all the primary things of this spiritual church, is evident from the signification of “twelve,” as being all things of faith or of the church (n. 577, 2089, 2129, 2130); from the signification of “princes,” as being things primary (n. 1482, 2089); and from the signification of “peoples,” as being those who are in truths (n. 1259, 1260), thus those who are of the spiritual church, for these are said to be in truths.

That all numbers in the Word signify actual things, may be clearly seen from the number “twelve,” which so often occurs. This number, wherever it occurs in the Word, signifies all; as for instance the “twelve tribes” in the Old Testament, and the “twelve apostles” in the New, signify all things of faith, and thus all things of the church. So here “twelve princes” signify all the primary things of this church, and these are represented by so many sons of Ishmael.

[2] That “twelve” has this signification may be seen from the passages adduced in the sections above cited, as also from the following passages in the Word.

In John:

I heard the number of those who were sealed out of every tribe of the sons of Israel. Of the tribe of Judah were sealed twelve thousand; of the tribe of Reuben were sealed twelve thousand; of the tribe of Gad were sealed twelve thousand (Revelation 7:4-5); and so on; where by “twelve thousand sealed out of every tribe” nothing else is signified than that all who are in faith, that is, who are in the good of faith, are saved. Again:

A woman encompassed with the sun, and the moon under her feet and upon her head a crown of twelve stars (Revelation 12:1).

The “woman” denotes the church (n. 252, 253); the “sun,” celestial love; and the “moon,” spiritual love (n. 30-38, 1529, 1530, 2441, 2495); the “twelve stars” denote all things of faith. (That “stars” are the knowledges of good and truth which are of faith, may be seen above, n. 2495, 2849)

[3] Again:

The holy city, New Jerusalem, had twelve gates, and upon the gates twelve angels, and names written thereon, which are the names of the twelve tribes of the sons of Israel. And the wall of the city had twelve foundations, and in them the names of the twelve apostles of the Lamb. And he measured the city with the reed, twelve thousand furlongs. And he measured the wall thereof, a hundred and forty and four cubits (twelve times twelve), which is the measure of a man, that is, of an angel. And the twelve gates were twelve pearls (Revelation 21:2, 12, 14, 16-17, 21);

here by the “holy city” nothing else is signified than the Lord’s spiritual kingdom; and by “gates,” “wall,” “foundations” are signified the things of charity and faith; and by “twelve,” so often mentioned, are signified all of these things; that neither twelve tribes nor twelve apostles are signified, must be evident to everyone. Again:

In the midst of the street of it, and on this side of the river and on that was the tree of life, bearing twelve fruits, yielding its fruit every month (Revelation 22:2).

The “twelve fruits” are all things of charity.

[4] In Matthew:

Jesus said, Verily I say unto you, that ye who have followed Me in the regeneration, when the Son of man shall sit upon the throne of His glory, ye also shall sit upon twelve thrones, judging the twelve tribes of Israel (Matthew 19:28);

here apostles are not meant by “apostles,” nor thrones by “thrones,” nor tribes by “tribes,” but all things that are of faith (n. 2129). Moreover in the Word of the Old Testament, where “twelve tribes” are mentioned, it is all things of the church that are signified; and the case is the same with the “twelve stones according to the names of the twelve tribes of Israel” in the Urim and Thummim (Exodus 28:21); and with the “twelve loaves” of the show bread set in order upon the table (Leviticus 24:5-6); and so in other instances. That all things of faith are contained also in the very names of the twelve sons of Jacob or Israel, will be seen, of the Lord’s Divine mercy in what follows in chapters 29 and 30.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.