Le texte de la Bible

 

Esekiel 48

Étudier

   

1 Dette er stammenes navn: Fra nordenden langs Hetlon-veien til bortimot Hamat og Hasar-Enan ved Damaskus' landemerke, mot nord, ved siden av Hamat, der skal Dan ha landet, fra østsiden til havet - Dan én lodd.

2 Og langsmed Dans landemerke, fra østsiden til vestsiden, Aser én lodd.

3 Og langsmed Asers landemerke, fra østsiden og til vestsiden, Naftali én lodd.

4 Og langsmed Naftalis landemerke, fra østsiden til vestsiden, Manasse én lodd.

5 Og langsmed Manasses landemerke, fra østsiden til vestsiden, Efra'im én lodd.

6 Og langsmed Efra'ims landemerke, fra østsiden og til vestsiden, uben én lodd.

7 Og langsmed ubens landemerke, fra østsiden til vestsiden, Juda én lodd.

8 Og langsmed Judas landemerke, fra østsiden til vestsiden, skal det område ligge som I skal avgi som gave til Herren; det skal være fem og tyve tusen stenger i bredde, og i lengde som én av stammeloddene, fra østsiden til vestsiden, og midt i der skal helligdommen være.

9 Det område som I skal avgi til Herren som gave, skal være fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt.

10 Og av denne hellige gave skal et stykke tilhøre prestene, i nord fem og tyve tusen stenger, i vest ti tusen i bredde, i øst ti tusen i bredde, og i syd fem og tyve tusen i lengde, og midt i der skal Herrens helligdom være.

11 Prestene, dem som er helliget blandt Sadoks sønner, som tok vare på det jeg vilde ha varetatt, som ikke forvillet sig dengang Israels barn fór vill, således som levittene forvillet sig,

12 dem skal det tilhøre som en del av det landområde som skal avgis til Herren, som et høihellig stykke langsmed levittenes landemerke.

13 Og levittene skal ved siden av prestenes landemerke ha fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; lengden skal i alt være fem og tyve tusen stenger, og bredden ti tusen.

14 De skal ikke selge eller bytte bort noget av det, og denne førstegrøde av landet skal ikke gå over til andre; for den er helliget til Herren.

15 De fem tusen stenger som er tilovers av bredden, langsmed de fem og tyve tusen, skal ikke være hellig land; det skal være til bruk for staden, til boliger og til jorder, og midt i der skal staden være.

16 Og dette er dens mål: Nordsiden skal være fire tusen og fem hundre stenger, og sydsiden fire tusen og fem hundre, og østsiden fire tusen og fem hundre, og vestsiden fire tusen og fem hundre.

17 Og staden skal ha jorder, i nord to hundre og femti stenger og i syd to hundre og femti og i øst to hundre og femti og i vest to hundre og femti.

18 Og det som er tilovers av lengden, langsmed den hellige gave, ti tusen stenger mot øst og ti tusen mot vest, det skal være langsmed den hellige gave, og av grøden av det skal være til føde for stadens arbeidere.

19 Og stadens arbeidere, av alle Israels stammer, skal dyrke det*. / {* jordstykket; ESK 48, 18.}

20 Hele gaven skal være fem og tyve tusen stenger i lengde og fem og tyve tusen i bredde; en fjerdedel i forhold til den hellige gave* skal I avgi til stadens eiendom. / {* ESK 48, 9-14.}

21 Og fyrsten skal ha det som er tilovers på begge sider av den hellige gave og av stadens eiendom, langsmed den fem og tyve tusen stenger brede lodd til den østre grense og mot vest langsmed de fem og tyve tusen stenger til den vestre grense, ved siden av stammeloddene*; det skal tilhøre fyrsten, og den hellige gave og husets helligdom skal være midt imellem. / {* d.e. Judas og Benjamins.}

22 Og det som ligger mellem Judas landemerke og Benjamins landemerke, med levittenes eiendom og stadens eiendom i midten, det skal tilhøre fyrsten.

23 Så kommer de andre stammer: Fra østsiden til vestsiden skal Benjamin ha én lodd.

24 Og langsmed Benjamins landemerke, fra østsiden til vestsiden, Simeon én lodd.

25 Og langsmed Simeons landemerke, fra østsiden til vestsiden, Issakar én lodd.

26 Og langsmed Issakars landemerke, fra østsiden til vestsiden, Sebulon én lodd.

27 Og langsmed Sebulons landemerke, fra østsiden til vestsiden, Gad én lodd.

28 Og langsmed Gads landemerke, på sydsiden, skal grensen mot syd gå fra Tamar til Meribas vann ved Kades; arven skal nå til det store hav.

29 Dette er det land som I skal lodde ut til Israels stammer av arven, og dette er deres lodder, sier Herren, Israels Gud.

30 Og dette er stadens yttergrenser: På nordsiden skal den måle fire tusen og fem hundre stenger;

31 og stadens porter skal opkalles efter Israels stammer; tre av dem skal ligge mot nord: ubens port én, Judas port én, Levis port én.

32 Og på østsiden skal den måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Josefs port én, Benjamins port én, Dans port én.

33 Og sydsiden skal måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Simeons port én, Issakars port én, Sebulons port én.

34 Vestsiden skal måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Gads port én, Asers port én, Naftalis port én.

35 undt omkring skal staden måle atten tusen stenger. Og stadens navn skal fra den dag være: Herren er der.

   

Des oeuvres de Swedenborg

 

Arcana Coelestia #5290

Étudier ce passage

  
/ 10837  
  

5290. 'And let him place governors in charge over the land' means the ordering of general wholes within the natural. This is clear from the meaning of 'placing in charge' as setting in order; from the meaning of 'governors' as general wholes, dealt with below; and from the meaning of 'the land' - in this case the land of Egypt - as the natural mind, as just above in 5288. The reason 'governors' means general wholes is that particular aspects are contained within and subordinated to those wholes, see 917, 4269, 4325 (end), 4329, 4345, 4383, 5208, whereas 'princes' means things that come first and foremost, 1482, 2089, 5044.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Des oeuvres de Swedenborg

 

Arcana Coelestia #1906

Étudier ce passage

  
/ 10837  
  

1906. 'After Abram had been dwelling ten years in the land of Canaan' means the remnants of good and of truth deriving from that good which the Lord acquired to Himself and by means of which this rational was conceived. This is clear from the meaning of 'ten' as remnants, dealt with already in 576. What remnants are has been stated and shown in 468, 530, 560, 561, 660, 661, 798, 1050; that is to say, they are all the states of affection for good and truth conferred by the Lord on a person from earliest childhood right through to life's end. These states are stored away within him for the use of his life after death, for in the next life all the states of his life return one after another and at that time they undergo modification through the states of good and truth which the Lord has conferred on him. The more remnants he acquires therefore during his lifetime, or the more good and truth he acquires, the happier and more beautiful the rest of his states seem to be when they actually return. The truth of this may become clear to anyone if he gives the matter careful consideration. At birth no one of himself possesses any good at all, but is wholly defiled with hereditary evil. Everything good flows in, such as his love for parents, nursemaids, and playmates, this influx being from innocence. These are the gifts which flow in from the Lord through the heaven of innocence and peace, which is the inmost heaven, and this is the manner in which they are imparted to him during early childhood.

[2] Later on, when he grows up, this good, innocent, and peaceful state of early childhood departs from him little by little; and insofar as he is introduced into the world, he enters into its pleasures and delights, and so into evils, and the heavenly things or the goods of early childhood start to be dispersed. Yet they still remain, it being by means of these that the states are moderated which a person takes to himself and acquires later on. Without them he cannot possibly be truly human, for states in which evil desires or any evils occur, if not moderated by means of states in which the affection for good is present, would be more dreadful than those of any animal. Those states of good are what are called remnants, which are conferred by the Lord and implanted in a person's natural disposition, this being done when the person is not aware of it.

[3] In later life he has further new states conferred on him; but these are not so much states of good as of truth, for as he grows up he has truths bestowed on him, and these in a similar way are stored away within his interior man. By means of these remnants, which are those of truth, and which have been born from the influx of spiritual things from the Lord, a person has the ability to think, and also to understand what the good and truth of civil or public life and moral or private life are, and also to receive spiritual truth, that is, the truth of faith. Yet he has no ability to do these things except by means of the remnants of good which he received in early childhood. Of the existence of remnants, and the fact that they are stored away in man in his interior rational, man is completely unaware. That unawareness is due to thinking that nothing flows in but that everything is innate within him, and thus present within him when he is an infant, though the reality is altogether different from that. Remnants are referred to in various places in the Word, and by them are meant those states by which a person becomes human, and this from the Lord alone.

[4] The remnants which resided with the Lord however were all the Divine states which He acquired to Himself and by means of which He united the Human Essence to the Divine Essence. These are in no way comparable with the remnants that reside with man, for the latter are not Divine but human. The remnants the Lord had are what is meant by the ten years Abram dwelt in the land of Canaan. When angels hear the Word they have no knowledge of what 'ten' is; but the moment ten is mentioned by man the idea of remnants comes to them, for 'ten' and 'tenths' in the Word mean remnants, as is clear from what has been stated and shown in 576, 1738. And when they perceive that 'Abram had been dwelling ten years in the land of Canaan' the idea of the Lord comes to them, and with it simultaneously countless things meant by the remnants residing with the Lord when He was in the world.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.