Библията

 

Malakias 3

Проучване

   

1 Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

2 Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut.

3 Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet,

4 og Judas og Jerusalems offergaver skal behage Herren, som i gamle dager, som i fordums år.

5 Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vidne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøier retten for den fremmede og ikke frykter mig, sier Herren, hærskarenes Gud;

6 for jeg, Herren, har ikke forandret mig, og I, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.

7 Like fra eders fedres dager har I veket av fra mine lover og ikke holdt dem; vend om til mig, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud. Og I sier: Hvad skal vi vende om fra?

8 Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra mig? Og I sier: Hvad har vi rant fra dig? Tienden og de hellige gaver.

9 Forbannelsen har rammet eder, og fra mig raner I, ja hele folket.

10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!

11 Og jeg vil true eteren* for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud. / {* gresshoppen.}

12 Og alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.

13 Eders ord har vært sterke mot mig, sier Herren. Og I sier: Hvad har vi sagt oss imellem mot dig?

14 I har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud, og hvad vinning har det vært for oss at vi har aktet på hans bud, og at vi har gått i sørgeklær for Herrens, hærskarenes Guds skyld?

15 Og nu priser vi de overmodige lykkelige; ikke alene trives de vel de som lever ugudelig, men de har satt Gud på prøve og har allikevel sloppet fri.

16 Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det blev for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn.

17 Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin sønn som tjener ham.

18 Da skal I atter se forskjell mellem den rettferdige og den ugudelige, mellem den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.

   

Коментар

 

Jacob's ladder

  

The truths of a person's early and later childhood serve the angels of God 'to go up on a ladder' from earth to heaven. But later, the truths of his adult life serve the angels of God 'to come down on the ladder' from heaven to earth.

(Препратки: Arcana Coelestia 3701, Genesis 28:12)

От "Съчиненията на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #6256

Проучете този пасаж

  
/ 10837  
  

6256. 'And the eyes of Israel were weak' means his obscurity of discernment. This is clear from the meaning of 'the eyes' as the sight of the understanding, dealt with in 2701, 4087, 4379, 4403-4421, also meant by 'seeing', as above in 6249; from the representation of 'Israel' as spiritual good within the natural, dealt with above in 6253; and from the meaning of 'being weak', when used in reference to the eyes, as obscurity, thus obscurity of discernment. The reason Why Israel's discernment had become obscure when he blessed Joseph's sons was that he had reached the final phase of his representation, though a more general reason is that an obscurity of perception exists in the spiritual good which 'Israel' represents; for that good comes from the natural, in which inferior natural light predominates, not superior heavenly light in which spiritual and celestial good from the rational dwells. Such is the nature of the external man, also called the natural man. When the expression 'spiritual good from the natural' is used, people whose good is such are meant. They are those who belong to the Lord's spiritual Church, which also is why 'Israel' represents that Church, 4286; and compared with celestial people, members of that Church, who are spiritual people, live in obscurity, see 2708, 2715, 2716, 2718, 2831, 2849, 2935, 2937, 3246, 4402. And since they live in obscurity they also put the truth of faith in the first place, even as Israel did here, in that he made Ephraim take precedence over Manasseh.

[2] The reason why spiritual people believe that the truth of faith takes precedence is that it is by means of truth that they are led on to good, 2954; and while they are being led to it they have no perception of good because good flows from within into an affection for truth, and so does not enter their discernment until they have been regenerated. This also explains why they call the good deeds of charity the fruits of faith, though little concern is shown for such fruits by those who suppose that faith alone without good works saves a person, even in the final hour when he dies, irrespective of the life he had led before that. This way of thinking is clearly an obscurity of discernment regarding goodness and truth. But be that as it may, those who make faith take precedence over charity on doctrinal grounds and yet lead a charitable life are people who belong to the Lord's spiritual Church and are saved. For in life they make the good of charity take precedence, but in doctrine the truth of faith.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.