Библията

 

1 Mosebok 25

Проучване

   

1 Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

4 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.

6 Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

7 Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

8 Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

9 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

10 den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

11 Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai o'i.

12 Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

13 Dette er navneneIsmaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

14 og Misma og Duma og Massa,

15 Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

16 Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

17 Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

18 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

19 Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

20 Og Isak var firti år gammel da han ektet ebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

21 Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og ebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

22 Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

23 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

24 Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

25 Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.}

26 Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.}

27 Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

28 Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men ebekka holdt mest av Jakob.

29 Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

30 Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.}

31 Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

32 Esau svarte: Jeg holder på å ; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

33 Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.

   

От "Съчиненията на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #3132

Проучете този пасаж

  
/ 10837  
  

3132. And it came to pass when he saw the jewel, and the bracelets upon his sister’s hands. That this signifies when it was observed that Divine good and Divine truth were in the power of the affection of truth, which is the “sister,” is evident from the signification of “seeing,” as being to observe (n. 2150); from the signification of the “jewel,” as being Divine good (see n. 3103, 3105); from the signification of “bracelets,” as being Divine truth (see n. 3103, 3105) from the signification of “hands,” as being power (see above, n. 878, 3091); and from the signification of “sister,” as being the affection of truth (see n. 2508, 2524, 2556); from all which it is evident that to “see the jewel and the bracelets upon his sister’s hands,” is to observe that Divine good and Divine truth were in the power of the affection of truth.

[2] The case herein is this: The conjunction of Divine good and Divine truth in the Lord is the very Divine marriage from which is the heavenly marriage, which is likewise a marriage of good and truth; from this also comes conjugial love (see n. 2727-2759). Hence it is that where marriage is treated of in the Word, in the internal sense there is signified the heavenly marriage, which is that of good and truth; and in the supreme sense the Divine marriage, which is in the Lord; wherefore nothing else is here meant by the marriage between Isaac and Rebekah. The conjunction of good and truth is the marriage itself, but the initiation is the betrothal, or the state preceding marriage. But the state that precedes betrothal is what is here described. As in this state it is within the power of the damsel to be betrothed, and afterwards as a wife to be conjoined with a husband, so it is within the power of the affection of truth to be initiated into Divine truth, and in this manner to be conjoined with Divine good. And further: in the first affection and afterwards in every affection of truth with the Lord, there was inmostly the Divine good itself and the Divine truth itself, because there was Jehovah Himself; from this came the power that is here treated of.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.