Библията

 

1 Mosebok 10

Проучване

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

От "Съчиненията на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #1103

Проучете този пасаж

  
/ 10837  
  

1103. 'Canaan will be his slave' means that people who make worship consist solely in external things are able to perform inferior services. This is clear from what has been stated at verses 25-26, about Canaan being a slave. People such as these are not in fact 'slaves' in the Lord's Church on earth, for there are many of them who hold primary positions and who are over all others. They do nothing from charity and conscience, and yet very strictly they keep up the external things of the Church, and even condemn those who do not do the same. But because no charity and no conscience exist with them, and they make worship consist solely in external things devoid of internal, such persons are 'slaves' in the Lord's kingdom, that is, in the next life; for they are among the unhappy. The types of service they perform there are inferior, which, being many, cannot be explained satisfactorily here, but will in the Lord's Divine mercy be dealt with later on.

[2] Indeed everyone, no matter who, must in the next life perform a use; for the sole purpose for which a person is born is that he may perform a use to the community he is in, and to his neighbour, while he lives in the world, and in the next life may perform a use in accord with the Lord's gracious purposes. It is the same with the human body: everything there must perform a use - even the things which in themselves seem to be good for nothing, such as fluids which in themselves are waste matter, for example the many secretions of saliva, bile, and so on which not only have to serve food passing through but also to separate waste matters and clear the intestines. The same applies to the use performed by manure and dung in fields and vineyards; and so on.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.