Библията

 

2 Mosebok 29

Проучване

   

1 Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte,

2 Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.

3 Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer.

4 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann.

5 Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham

6 Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen.

7 Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham.

8 Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler

9 og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd.

10 Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode.

11 Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt.

12 Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot.

13 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret.

14 Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer.

15 Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

16 Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret.

17 Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet.

18 Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren.

19 Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

20 Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret.

21 Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær.

22 Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren.

23 Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn.

24 Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn.

25 Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren.

26 Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del.

27 Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær.

28 Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren.

29 De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester.

30 I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen.

31 Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted.

32 Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.

33 De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig.

34 Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig.

35 Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare.

36 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det.

37 I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig.

38 Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam.

39 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder,

40 og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* en efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.}

41 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

42 Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder.

43 Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet.

44 Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester.

45 Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud.

46 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud.

   

От "Съчиненията на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #9915

Проучете този пасаж

  
/ 10837  
  

9915. 'The work of a weaver' means from the celestial. This is clear from the meaning of 'the work of a weaver' as from the celestial. 'The work' means that which is created or comes into being, thus that which arises from another, while 'a weaver' is the one who causes it to exist or come into being. He accordingly means the celestial, for from this and through this the spiritual derives its being. It has been shown above in 9913, 9914, that the good of the celestial kingdom flows into the good of the spiritual kingdom, giving it its being. But whether you say the good of the celestial kingdom or the celestial, it amounts to the same thing; for the celestial is the good of that kingdom. And the same applies to the good of the spiritual kingdom and the spiritual. What the good of the celestial kingdom or the celestial is, and what the good of the spiritual kingdom or the spiritual is, see the places referred to in 9277.

[2] In the heavens there are three realities that follow one another in order - the celestial, the spiritual, and the natural. The celestial composes the inmost heaven, the spiritual the middle heaven, and the natural emanating from the spiritual the lowest heaven. The same three are present in the human being, and in him they follow one another in the same order as they do in the heavens; for a person who has been regenerated is heaven in the smallest form this can take, corresponding to the largest, 9279. But the mental powers that receive those three are called will, understanding, and factual knowledge from which springs the power of thought or imagination that the external or natural man possesses. The will is the recipient of the celestial, or good, and the understanding is the recipient of the spiritual, or truth from that good; and factual knowledge, which composes the level of understanding in the natural man, embodies the first two within itself. These three are meant in the Word by 'an embroiderer', 'a designer', and 'a weaver'. 'An embroiderer' or embroidery means factual knowledge, see, 9688, and 'a designer' or designing means the power of understanding, 9598, 9688, so that 'a weaver' means the power of will. The reason why 'a weaver' has this meaning is that the will flows into the understanding and weaves it, to such an extent that the contents of the understanding are weavings produced by the will. For what the will desires it fashions in such a way that it may appear to the sight in the understanding. This sight is thought (cogitatio), which is why 'a designer' (excogitator) means the power of understanding.

[3] Since Aaron's garments represented the spiritual heaven lying adjacent to the celestial kingdom, 9814, and the celestial kingdom corresponds to the human power of will and the spiritual kingdom to the human power of understanding, 9835, the terms 'work of an embroiderer', 'work of a designer', and 'work of a weaver' are used in special reference to those garments. These terms serve to mean the things that spring from factual knowledge, from the understanding, and from the will, or what amounts to the same thing, from the natural, from the spiritual, and from the celestial.

[4] That such things are meant becomes clear to all those who believe that the Word is Divine and that for this reason it contains inwardly descriptions of things which belong to the Lord, to heaven, and to the Church, since these subjects are Divine. Why else would Jehovah Himself declare who should make Aaron's garments and what kind of workmanship should be used? Why would He declare which ones should be the work of an embroiderer, which the work of a designer, and which the work of a weaver? These three are also mentioned specifically in the following words later on in the Book of Exodus,

These He has filled with wisdom of heart to do every work of a workman, and of a designer, and of an embroiderer in violet and in purple and in twice-dyed scarlet, and of a weaver - of those doing every work, of those who compose designs. 1 Exodus 35:35.

'A workman' here means Divine Good that is celestial, which composes the power of will in one who has been regenerated, 9846. His work is mentioned first because [that kind of Good] springs directly from the Divine, and then indirectly from celestial good all things are born and emanate.

Бележки под линия:

1. literally, of those designing designs

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.