Библија

 

1 Mosebok 24

Студија

   

1 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

2 Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,

3 så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,

4 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.

5 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?

6 Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!

7 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.

8 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!

9 Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.

10 Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.

11 Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.

12 Og han sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min Herre Abraham!

13 Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.

14 La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.

15 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at ebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.

16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.

17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!

18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.

19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.

20 Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.

21 Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.

22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.

23 Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.

24 Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.

25 sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.

26 Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren

27 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.

28 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.

29 ebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.

30 For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster ebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.

31 og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.

32 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.

33 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!

34 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;

35 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.

36 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.

37 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;

38 men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.

39 Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?

40 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.

41 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.

42 kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!

43 Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,

44 og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.

45 Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom ebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!

46 Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kamelerdrikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.

47 Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.

48 Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.

49 Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.

50 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.

51 Se, der står ebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!

52 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.

53 Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav ebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.

54 Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!

55 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.

56 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!

57 Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!

58 Så kalte de på ebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. -

59 Så lot de ebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.

60 Og de velsignet ebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!

61 Og ebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok ebekka med sig og drog avsted.

62 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai o'i; for han bodde i sydlandet.

63 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.

64 Og da ebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.

65 Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.

66 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.

67 Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok ebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.

   

Из Сведенборгових дела

 

Arcana Coelestia # 3081

Проучите овај одломак

  
/ 10837  
  

3081. A virgin, neither had any man known her. That this signifies pure from all falsity, is evident from the signification of a “virgin.” A “virgin” is often mentioned in the Word, and there signifies the Lord’s kingdom, and likewise the church, and consequently everyone who is a kingdom of the Lord or who is a church; and this from the conjugial love in chaste virgins. In the spiritual sense conjugial love is the affection of good in truth, and the affection of truth from good, from which affections, conjoined as it were in marriage, comes conjugial love (see n. 2508, 2618, 2727-2729). And because as before said this is seen in a virgin, the kingdom of the Lord, which is also compared to marriage and is called a marriage, is called a “virgin.” That by “a man had not known her,” is signified pure from all falsity, is because by a “man” in the Word is signified not only rational truth, but also in the opposite sense falsity (see n. 265, 749, 1007); thus to be “known by a man” is to be contaminated with falsity, and “not to be known by a man” is to be pure from falsity: by a “man” is not here meant a husband [vir conjugii].

[2] That by a “virgin” in the Word are signified those who are in the kingdom of the Lord, or what is the same, those in whom the kingdom of the Lord is, is evident in John:

These are they who were not defiled with women, for they are virgins; these are they who follow the Lamb whithersoever He goeth, for they are without spot before the throne of God (Revelation 14:4-5

Here those are plainly called “virgins” who follow the Lamb, that is, who are in the Lord’s kingdom; and they are also said to be “without spot.”

[3] In the proper sense, those are “virgins” who are in love to the Lord, that is, the celestial, and thus those who are in the affection of good. Those also are called “virgins” who are in charity toward the neighbor, that is, the spiritual, and thus who are in the affection of truth; as may be seen from passages in the Word. Thus in Isaiah:

The virgin daughter of Zion hath despised thee, and hath mocked thee; the daughter of Jerusalem hath shaken her head after thee (Isaiah 37:22).

This is said to the king of Asshur; the “virgin daughter of Zion” denotes the celestial church; the “daughter of Jerusalem,” the spiritual church.

[4] In Jeremiah:

Again will I build thee, and thou shalt be built, O virgin of Israel; again shalt thou deck thy timbrels, and shalt go forth in the dance of them that make merry. Their soul shall be as a watered garden; and they shall not sorrow any more at all. Then shall the virgin be glad in the dance, and the young men and the old together (Jeremiah 31:4, 12-13).

The “virgin of Israel” denotes the spiritual church; the affection of truth from good in this church is described here, as in other places, by “timbrels and dances.” In the same:

The ways of Zion do mourn, her priests do sigh, her virgins are sad. The Lord hath trodden the winepress, for the virgin daughter of Judah. Behold my sorrow; my virgins and my young men are gone into captivity (Lam. 1:4, 15, 18).

“Virgins” denote the affections of good and of truth. And again in the same:

The women in Zion were ravished, the virgins in the cities of Judah (Lam. 5:11).

Here the “virgins” denote the affections of good.

[5] In Amos:

They shall run to and fro to seek the word of Jehovah, and shall not find it. In that day shall the fair virgins and the young men faint for thirst (Amos 8:12-13).

The “fair virgins” denote the affections of truth; the “young men,” truths, or what is the same, those who are in them; concerning these it is said that “they shall run to and fro to seek the word of Jehovah, and shall not find it,” and consequently “they shall faint for thirst.”

[6] In Zechariah:

Jehovah their God shall preserve them in that day, as the flock of His people; for how great is His goodness and how great is His beauty: corn shall make the young men grow [germinare], and new wine the virgins (Zech. 9:16-17);

“young men” denoting truths, and “virgins,” affections.

In David:

The King’s daughter is all glorious within; her clothing is of inweavings of gold. She is led unto the King in broidered work; the virgins, her companions, that follow her, are brought unto Thee (Psalms 45:13-14).

The “King’s daughter” denotes the Lord’s spiritual kingdom; the “virgins, her companions, that follow her,” denote the affections of truth.

[7] In the same:

They have seen Thy goings, O God, the goings of my God in the sanctuary. The singers went before, the players on the harp followed after, in the midst of the damsels playing the timbrels (Psalms 68:24-25).

The “damsels playing the timbrels” also denote the affections of truth, the term “virgin” being used in distinction from to express innocence. “Virgins” are so called from conjugial love, and thus denote those who are in innocence; for conjugial love is innocence itself (see n. 2736).

In John therefore in the passage quoted from Revelation, they are said to “follow the Lamb whithersoever He goeth;” for by the “Lamb” is meant the Lord as to innocence; and all who are in heaven are called “virgins” from the innocence which is in their good. According to the amount and quality of the innocence in good, they “follow the Lamb.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.