Библия

 

Matteus 5

Учиться

   

1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: aka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

   

Из произведений Сведенборга

 

Doctrine of the Lord # 16

Изучить этот эпизод

  
/ 65  
  

16. The state of the church founded on the Word and represented in the prophets was what bearing the iniquities and sins of the people means. The reality of this is apparent from what we are told about the prophet Isaiah, that he went naked and barefoot for three years as a sign and a wonder (Isaiah 20:3); and about the prophet Ezekiel, that he made containers for departure and covered his face so as not to see the ground, so that he was thus a sign to the house of Israel. He also said, “Behold, I am a sign to you” (Ezekiel 12:6, 11).

[2] That they regarded this as bearing iniquities is clearly apparent in the case of Ezekiel when he was ordered to lie for a period of three hundred days and a period of forty days on his left and right sides facing Jerusalem, and to eat a barley cake made with cow dung, in a passage where we also read the following:

Lie on your left side, and lay the iniquity of the house of Israel upon it. For the number of the days that you lie on it, you shall bear their iniquity. For I will lay on you the years of their iniquity reflected in the number of the days, three hundred and ninety, that you may bear the iniquity of the house of Israel. Then, when you have completed them, lie again on your right side, that you may bear the iniquity of the house of Judah forty days. (Ezekiel 4:4-6)

[3] By bearing in this way the iniquities of the house of Israel and of the house of Judah, the prophet did not take away those iniquities or thereby atone for them, but only represented and portrayed them, as is apparent in the same chapter from the following:

“Thus, ” says Jehovah, “shall the children of Israel eat their unclean bread among the nations where I will drive them.... Behold, I am breaking the staff of bread in Jerusalem..., that they may lack bread and water, and be left desolate, each man and his brother, and waste away because of their iniquity.” (Ezekiel 4:13, 16-17)

[4] So, too, when the same prophet showed himself and said, “I am a sign to you, ” saying also, “As I have done, so shall it be done to them” (Ezekiel 12:6, 11).

The same thing is therefore meant where we are told regarding the Lord, “He has borne our diseases.” “He has carried our sorrows.” “Jehovah has laid on Him the iniquities of us all.” “By His knowledge He shall justify many by His bearing their iniquities.” (Isaiah 53:4, 6, 11) This in a chapter whose subject throughout is the Lord’s suffering.

[5] That the Lord, as the grand prophet, represented the state of the church in relation to the Word, is apparent from the particulars of His suffering, as for example, that He was betrayed by Judas; that the chief priests and elders arrested Him and condemned Him; that they struck Him blows; that they struck Him on the head with a reed; that they put on it a crown of thorns; that they divided His garments, and for His tunic cast lots; that they crucified Him; that they gave Him vinegar to drink; that they pierced His side; that He was entombed, and on the third day rose again.

[6] The Lord’s being betrayed by Judas symbolized His betrayal by the Jewish nation, who had the Word; for Judas represented that nation.

The Lord’s being arrested and condemned by the chief priests and elders symbolized His having been so treated by the whole Jewish Church.

His being whipped, spat upon in the face, struck blows, and struck on the head with a reed symbolized the Jews’ treatment of the Word in a similar way in respect to its Divine truths, all of which have to do with the Lord.

His having a crown of thorns put on Him symbolized the Jews’ falsification and adulteration of those truths.

Their dividing the Lord’s garments and casting lots for His tunic symbolized their having done away with all the Word’s truths, but not its spiritual sense — the Lord’s tunic symbolizing that level of meaning in the Word.

Their crucifying the Lord symbolized their destruction and profanation of the entire Word.

Their offering Him vinegar to drink symbolized nothing but truths falsified and falsities, which is why He did not drink it, and why He then said, “It is finished.”

Their piercing His side symbolized their complete extinction of every truth in the Word and every goodness in it.

His being entombed symbolized His rejection of any remaining human quality received from His mother.

His rising again on the third day symbolized His glorification.

[7] The same things are symbolized by those passages in the Prophets and Psalms where they are foretold.

As a consequence, after the Lord had been whipped and brought out wearing the crown of thorns and a purple garment that the soldiers put on Him, He said, “Behold, the man!” (John 19:1, 5). He said this because “the man” symbolizes the church, inasmuch as the Son of man symbolizes the truth of the church, thus the Word.

It is apparent from this now that to bear iniquities means to represent and portray in person sins against the Word’s Divine truths.

We shall see later that the Lord endured and suffered these things as the Son of man, and not as the Son of God; for the Son of man symbolizes the Lord in relation to the Word.

  
/ 65  
  

Published by the General Church of the New Jerusalem, 1100 Cathedral Road, Bryn Athyn, Pennsylvania 19009, U.S.A. A translation of Doctrina Novae Hierosolymae de Domino, by Emanuel Swedenborg, 1688-1772. Translated from the Original Latin by N. Bruce Rogers. ISBN 9780945003687, Library of Congress Control Number: 2013954074.