¹ Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

² Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

³ Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

⁴ Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

⁵ Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

⁶ Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

⁷ Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

⁸ Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

⁹ Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

¹⁰ Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

¹¹ Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

¹² og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

¹³ Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

¹⁴ og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

¹⁵ Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

¹⁶ og til jebusittene og amorittene og girgasittene

¹⁷ og hevittene og arkittene og sinittene

¹⁸ og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

¹⁹ Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

²⁰ Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

²¹ Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

²² Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

²³ Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

²⁴ Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

²⁵ Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

²⁶ Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

²⁷ og Hadoram og Usal og Dikla

²⁸ og Obal og Abimael og Sjeba

²⁹ og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

³⁰ De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

³¹ Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

³² Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

¹ Behold, a king shall reign in righteousness, and princes shall rule in justice.

² A man shall be as a hiding place from the wind, and a covert from the storm, as streams of water in a dry place, as the shade of a large rock in a weary land.

³ The eyes of those who see will not be dim, and the ears of those who hear will listen.

⁴ The heart of the rash will understand knowledge, and the tongue of the stammerers will be ready to speak plainly.

⁵ The fool will no longer be called noble, nor the scoundrel be highly respected.

⁶ For the fool will speak folly, and his heart will work iniquity, to practice profanity, and to utter error against Yahweh, To make empty the soul of the hungry, and to cause the drink of the thirsty to fail.

⁷ The ways of the scoundrel are evil. He devises wicked devices to destroy the humble with lying words, even when the needy speaks right.

⁸ But the noble devises noble things; and he will continue in noble things.

⁹ Rise up, you women who are at ease! Hear my voice! You careless daughters, give ear to my speech!

¹⁰ For days beyond a year you will be troubled, you careless women; for the vintage shall fail. The harvest won't come.

¹¹ Tremble, you women who are at ease! Be troubled, you careless ones! Strip yourselves, make yourselves naked, and put sackcloth on your waist.

¹² Beat your breasts for the pleasant fields, for the fruitful vine.

¹³ Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.

¹⁴ For the palace will be forsaken. The populous city will be deserted. The hill and the watchtower will be for dens forever, a delight for wild donkeys, a pasture of flocks;

¹⁵ Until the Spirit is poured on us from on high, and the wilderness becomes a fruitful field, and the fruitful field is considered a forest.

¹⁶ Then justice will dwell in the wilderness; and righteousness will remain in the fruitful field.

¹⁷ The work of righteousness will be peace; and the effect of righteousness, quietness and confidence forever.

¹⁸ My people will live in a peaceful habitation, in safe dwellings, and in quiet resting places.

¹⁹ Though hail flattens the forest, and the city is leveled completely.

²⁰ Blessed are you who sow beside all waters, who send out the feet of the ox and the donkey.