¹ I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

² Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

³ Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.

⁴ Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

⁵ Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

⁶ Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

⁷ Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

⁸ Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

⁹ Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

¹⁰ Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

¹¹ Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.

¹² Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

¹³ Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

¹⁴ Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

¹⁵ Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

¹⁶ Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

¹⁷ Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

¹⁸ og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

¹⁹ Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

²⁰ Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

²¹ Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

²² Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

²³ Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

²⁴ Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.

²⁵ Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

²⁶ Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

²⁷ Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

²⁸ Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!

²⁹ Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

³⁰ Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.

³¹ Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

¹ "Comfort, Comfort my people," says your God.

² "Speak comfortably to Jerusalem; and call out to her that her warfare is accomplished, that her iniquity is pardoned, that she has received of Yahweh's hand double for all her sins."

³ The voice of one who calls out, "Prepare the way of Yahweh in the wilderness! Make a level highway in the desert for our God.

⁴ Every valley shall be exalted, and every mountain and hill shall be made low. The uneven shall be made level, and the rough places a plain.

⁵ The glory of Yahweh shall be revealed, and all flesh shall see it together; for the mouth of Yahweh has spoken it."

⁶ The voice of one saying, "Cry!" One said, "What shall I cry?" "All flesh is like grass, and all its glory is like the flower of the field.

⁷ The grass withers, the flower fades, because Yahweh's breath blows on it. Surely the people are like grass.

⁸ The grass withers, the flower fades; but the word of our God stands forever."

⁹ You who tell good news to Zion, go up on a high mountain. You who tell good news to Jerusalem, lift up your voice with strength. Lift it up. Don't be afraid. Say to the cities of Judah, "Behold, your God!"

¹⁰ Behold, the Lord Yahweh will come as a mighty one, and his arm will rule for him. Behold, his reward is with him, and his recompense before him.

¹¹ He will feed his flock like a shepherd. He will gather the lambs in his arm, and carry them in his bosom. He will gently lead those who have their young.

¹² Who has measured the waters in the hollow of his hand, and marked off the sky with his span, and calculated the dust of the earth in a measure, and weighed the mountains in scales, and the hills in a balance?

¹³ Who has directed the Spirit of Yahweh, or has taught him as his counselor?

¹⁴ Who did he take counsel with, and who instructed him, and taught him in the path of justice, and taught him knowledge, and showed him the way of understanding?

¹⁵ Behold, the nations are like a drop in a bucket, and are regarded as a speck of dust on a balance. Behold, he lifts up the islands like a very little thing.

¹⁶ Lebanon is not sufficient to burn, nor its animals sufficient for a burnt offering.

¹⁷ All the nations are like nothing before him. They are regarded by him as less than nothing, and vanity.

¹⁸ To whom then will you liken God? Or what likeness will you compare to him?

¹⁹ A workman has cast an image, and the goldsmith overlays it with gold, and casts silver chains for it.

²⁰ He who is too impoverished for such an offering chooses a tree that will not rot. He seeks a skillful workman to set up an engraved image for him that will not be moved.

²¹ Haven't you known? Haven't you heard, yet? Haven't you been told from the beginning? Haven't you understood from the foundations of the earth?

²² It is he who sits above the circle of the earth, and its inhabitants are like grasshoppers; who stretches out the heavens like a curtain, and spreads them out like a tent to dwell in;

²³ who brings princes to nothing; who makes the judges of the earth like meaningless.

²⁴ They are planted scarcely. They are sown scarcely. Their stock has scarcely taken root in the ground. He merely blows on them, and they wither, and the whirlwind takes them away as stubble.

²⁵ "To whom then will you liken me? Who is my equal?" says the Holy One.

²⁶ Lift up your eyes on high, and see who has created these, who brings out their army by number. He calls them all by name. by the greatness of his might, and because he is strong in power, Not one is lacking.

²⁷ Why do you say, Jacob, and speak, Israel, "My way is hidden from Yahweh, and the justice due me is disregarded by my God?"

²⁸ Haven't you known? Haven't you heard? The everlasting God, Yahweh, The Creator of the ends of the earth, doesn't faint. He isn't weary. His understanding is unsearchable.

²⁹ He gives power to the weak. He increases the strength of him who has no might.

³⁰ Even the youths faint and get weary, and the young men utterly fall;

³¹ But those who wait for Yahweh will renew their strength. They will mount up with wings like eagles. They will run, and not be weary. They will walk, and not faint.