¹ Så førte han mig tilbake mot helligdommens ytre port, som vendte mot øst; den var lukket.

² Og Herren sa til mig: Denne port skal være lukket, den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennem den; for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennem den; derfor skal den være lukket.

³ Men fyrsten skal, fordi han er fyrste, ha lov til å sitte der og holde måltid for Herrens åsyn; han skal gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut.

⁴ Så førte han mig gjennem nordporten til plassen foran huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.

⁵ Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Akt på og se med dine øine og hør med dine ører alt det jeg sier dig om alle forskriftene og alle lovene om Herrens hus, og du skal legge nøie merke til inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen.

⁶ Og du skal si til de gjenstridige, til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Det får nu være nok med alle eders vederstyggeligheter, Israels hus,

⁷ at I har latt fremmede med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt komme inn i min helligdom og være der, så mitt hus blev vanhelliget, mens I bar frem min mat, fett og blod, og således brøt min pakt, for ikke å nevne alle eders andre vederstyggeligheter.

⁸ Og I tok ikke vare på det som var å vareta i mine helligdommer; men I satte andre i stedet for eder til å ta vare på det jeg vilde ha varetatt i min helligdom.

⁹ Så sier Herren, Israels Gud: Ingen fremmed med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt skal komme inn i min helligdom, ingen av alle de fremmede som bor blandt Israels barn.

¹⁰ Ja, endog de levitter som gikk bort fra mig da Israel fór vill og forvillet sig bort fra mig efter sine motbydelige avguder, de skal bære sin misgjerning.

¹¹ De skal være tjenere i min helligdom, opsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset; de skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå for deres åsyn og tjene dem.

¹² Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders åsyn og var et anstøt til misgjerning for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd imot dem, sier Herren, Israels Gud, og de skal bære sin misgjerning.

¹³ De skal ikke nærme sig til mig for å tjene mig som prester eller for å nærme sig til nogen av mine hellige ting - de høihellige; men de skal bære sin skam og de vederstyggeligheter som de har gjort sig skyldige i.

¹⁴ Jeg vil sette dem til å ta vare på det som er å vareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gjøres.

¹⁵ Men de levittiske prester, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å vareta i min helligdom, da Israels barn forvillet sig bort fra mig, de skal trede nær til mig for å tjene mig, og de skal stå for mitt åsyn og frembære for mig fett og blod, sier Herren, Israels Gud.

¹⁶ De skal gå inn i min helligdom, og de skal trede nær til mitt bord for å tjene mig, og de skal ta vare på det jeg vil ha varetatt.

¹⁷ Og når de går inn i den indre forgårds porter, da skal de klæ sig i linklær; det skal ikke komme ull på dem når de tjener i den indre forgårds porter eller i huset.

¹⁸ De skal ha linhuer på hodet og benklær av lin om lendene; de skal ikke omgjorde sig med noget som fremkaller sved.

¹⁹ Og når de går ut i den ytre forgård, til folket i den ytre forgård, skal de ta av sig de klær som de har forrettet tjeneste i, og legge dem ned i de hellige kammer, og de skal ta på sig andre klær og ikke gjøre folket hellig med sine klær.

²⁰ De skal ikke rake hodet og heller ikke la håret vokse fritt; de skal klippe sitt hodehår.

²¹ Vin skal ingen av prestene drikke når de går inn i den indre forgård.

²² En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt sig fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt; men de kan ta en enke som er enke efter en prest.

²³ De skal lære mitt folk å skille mellem hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellem urent og rent.

²⁴ I rettssaker skal de stå frem og dømme, efter mine forskrifter skal de dømme i dem; mine lover og bud skal de holde på alle mine høitider, og mine sabbater skal de holde hellige.

²⁵ Ingen av dem må gå inn til et lik, så han blir uren; bare når det gjelder far eller mor eller sønn eller datter eller bror eller en søster som ikke har tilhørt nogen mann, kan de gjøre sig urene.

²⁶ Når han så er blitt ren igjen, skal de telle syv dager for ham;

²⁷ og den dag han går inn i helligdommen, inn i den indre forgård, for å tjene i helligdommen, skal han ofre sitt syndoffer, sier Herren, Israels Gud.

²⁸ Og deres arvedel skal være den at jeg er deres arv. Og nogen eiendom skal I ikke gi dem i Israel; jeg er deres eiendom.

²⁹ Matofferet og syndofferet og skyldofferet skal de ete, og alt bannlyst i Israel skal høre dem til.

³⁰ Og de første frukter av all førstegrøde av alle slag og hver offergave av alle slag, av alle eders offergaver, skal tilhøre prestene, og det første av eders deig skal I gi presten, så velsignelse må komme over ditt hus.

³¹ Noget selvdødt eller sønderrevet av fugler eller dyr skal prestene ikke ete.

¹ Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd.

² Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada

³ og Hasar-Sual og Bala og Esem

⁴ og Eltolad og Betul og Horma

⁵ og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa

⁶ og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer;

⁷ A'in, immon og Eter og Asan - fire byer med tilhørende landsbyer,

⁸ og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, ama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter.

⁹ Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd.

¹⁰ Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.

¹¹ Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam.

¹² Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia.

¹³ Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til immon, som strekker sig bort til Hannea.

¹⁴ Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.

¹⁵ Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer.

¹⁶ Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

¹⁷ For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter.

¹⁸ I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem

¹⁹ og Hafara'im og Sion og Anaharat

²⁰ og Harabbit og Kisjon og Ebes

²¹ og emet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes;

²² og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer.

²³ Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.

²⁴ Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter.

²⁵ I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf

²⁶ og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat.

²⁷ Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord.

²⁸ Dessuten fikk de Ebron og ehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.

²⁹ Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.

³⁰ Dessuten fikk de Umma og Afek og ehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer.

³¹ Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

³² For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter.

³³ Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan.

³⁴ Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan.

³⁵ Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, akkat og Kinneret

³⁶ og Adama og Harama og Hasor

³⁷ og Kedes og Edre'i og En-Hasor

³⁸ og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer.

³⁹ Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.

⁴⁰ For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut.

⁴¹ I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes

⁴² og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla

⁴³ og Elon og Timnata og Ekron

⁴⁴ og Elteke og Gibbeton og Ba'alat

⁴⁵ og Jehud og Bene-Berak og Gat- immon

⁴⁶ og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe.

⁴⁷ Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan.

⁴⁸ Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

⁴⁹ Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig;

⁵⁰ efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der.

⁵¹ Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet.