A Bíblia

 

4 Mosebok 31

Estude

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.

3 Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;

4 tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.

5 Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.

6 Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

7 Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.

8 Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og ekem og Sur og Hur og eba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.

9 Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.

10 Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.

11 Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,

12 og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

13 Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.

14 Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

15 Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?

16 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

17 Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

19 Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .

20 Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.

21 Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:

22 Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

23 alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.

24 Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.

25 Og Herren sa til Moses:

26 Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

27 Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.

28 Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.

29 Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

30 Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

31 Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

32 Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen

33 og av storfe to og sytti tusen

34 og av asener en og seksti tusen.

35 Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

36 Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,

37 så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,

38 og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,

39 og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,

40 og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.

41 Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

42 Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

43 den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre

44 og av storfe seks og tretti tusen

45 og av asener tretti tusen og fem hundre

46 og av mennesker seksten tusen.

47 Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

48 Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses

49 og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.

50 Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.

51 Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.

52 Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.

53 Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.

54 Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.

   

Das Obras de Swedenborg

 

Arcana Coelestia # 4117

Estudar Esta Passagem

  
/ 10837  
  

4117. 'And he set his face towards mount Gilead' means good within it. This is clear from the meaning of 'mount' as the celestial element of love, which is good, dealt with in 795, 1430, to which the good meant by 'Jacob' was joined - 'Gilead' meaning the essential nature of it. Since the river was the boundary and, as has been stated, meant the first phase of the joining together, 'mount Gilead', which lay in this part away from the Jordan, means the good involved in that first stage of the joining together.

[2] The land of Gilead where the mountain was situated lay within the confines of the land of Canaan understood in a wide sense. It was situated on this side of the Jordan, and was granted as an inheritance to the Reubenites and the Gadites, and in particular to the half-tribe of Manasseh. And since the inheritances stretched out that far, it is said that it was situated within the confines of the land of Canaan understood in a wide sense. The fact that this territory was granted as an inheritance to those tribes is clear in Moses, Numbers 32:1, 26-41; Deuteronomy 3:8, 10-16; Joshua 13:24-31. For this reason when the land of Canaan was envisaged in its entirety it was said to stretch from Gilead even to Dan, and in another sense from Beersheba even to Dan, for Dan also was a boundary, 1710, 3923. Regarding its stretching from Beersheba even to Dan, see 2858, 2859; and reference to its doing so from Gilead to Dan occurs in Moses,

Moses went up from the plains of Moab onto mount Nebo, the top of Pisgah, which is in the direction of Jericho. There Jehovah showed him the whole land, Gilead even to Dan. Deuteronomy 34:1.

And in the Book of Judges,

Gilead dwelling at the crossing of the Jordan; and Dan, why will he fear ships? Judges 5:17.

[3] Because it was a boundary, 'Gilead' in the spiritual sense means the good that comes first, which is that of the bodily senses, for it is the good or delight of the senses that a person who is being regenerated is introduced into first of all. This is the sense in which 'Gilead' is taken in the Prophets, as in Jeremiah 8:22; 22:6; 46:11; 50:19; Ezekiel 47:18; Obad. verse 19; Micah 7:14; Zechariah 10:10; Psalms 60:7; and in the contrary sense, in Hosea 6:8; 12:11.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.