A Bíblia

 

Matteus 10

Estude

   

1 Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

2 Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;

3 Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;

4 Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

5 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,

6 men gå heller til de fortapte får av Israels hus!

7 Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!

8 Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.

9 I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,

10 ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.

11 Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!

12 Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;

13 og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!

14 Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!

15 Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.

16 Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!

17 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;

18 og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.

19 Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.

20 For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.

21 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;

22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

23 Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.

24 En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;

25 det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk!

26 Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

27 det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne takene.

28 Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!

29 Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

30 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

31 Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

32 Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen;

33 men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.

34 I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.

35 For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,

36 og en manns husfolk skal bli hans fiender.

37 Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,

38 og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd.

39 Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

40 Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig.

41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn.

42 Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

   

Das Obras de Swedenborg

 

Apocalypse Revealed # 553

Estudar Esta Passagem

  
/ 962  
  

553. Then I heard a loud voice saying in heaven, "Now salvation, and power, and the kingdom of our God, and the authority of His Christ have come." (12:10) This symbolizes the joy of angels in heaven that the Lord alone now reigns in heaven and the church, and that those people are saved who believe in Him.

A loud voice in heaven symbolizes the joy of angels in heaven, and that is why the text later says in verse 12, "Therefore rejoice, O heavens, and you who dwell in them!" The voice is also said to be loud because it is uplifted owing to a heartfelt joy. That salvation and power have come means, symbolically, that people are now saved by the Lord's Divine power. And that the kingdom of our God and the authority of His Christ have come means, symbolically, because the Lord alone reigns in heaven and in the church. That God means the Divine itself from which springs all else, namely the Divine called Jehovah, the Father, and that His Christ means the Divine humanity called the Son of God, may be seen in no. 520 above. So then, because the Divine itself from which all else springs and the Lord's Divine humanity are united as soul and body, it follows that the Lord alone reigns.

This is what is meant by the gospel of the kingdom and the kingdom of God in Matthew 3:2; 4:17, 23; 7:21; 9:35; 11:11; 12:28; Mark 1:14-15; 9:1; 15:43.

[2] That the Lord has all authority in heaven and on earth is clearly apparent in Matthew 28:18, John 3:35; 17:2, 10.

That those people are saved who are in the Lord and have the Lord in them, and that it is the Divine humanity in which they are, is clearly apparent in John, chapters 14, 15, 17. And that only those are saved who believe in Him is clear from the following passages:

As many as received Him, to them He gave the power to become children of God, to those who believe in His name. (John 1:12)

...that whoever believes in (the Son) should not perish but have eternal life. (John 3:15)

...God so loved the world that He gave His only begotten Son, that whoever believes in Him should... have everlasting life. (John 3:16)

He who believes in (the Son) is not judged, but he who does not believe is judged already, because he has not believed in the name of the only begotten Son of God. (John 3:18)

He who believes in the Son has everlasting life; but he who does not believe the Son shall not see life, but the wrath of God abides on him. (John 3:36)

He who comes to Me shall never hunger, and he who believes in Me shall never thirst... Assuredly, I say to you, he who believes in Me has everlasting life. (John 6:33, 35, 47)

Unless you believe that I am, you will die in your sins. (John 8:24)

Jesus said..., "I am the resurrection and the life. He who believes in Me, though he may die, he shall live. Everyone who lives and believes in Me shall never die. (John 11:25-26)

And so on elsewhere, as in John 6:38-40; 7:37-38; 8:12; 12:36, 46.

To believe in the Lord is to turn directly to Him and have confidence that He will save. And because no one can have that confidence unless he lives rightly, therefore this, too, is meant by believing in Him. See no. 67 above.

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.