A Bíblia

 

2 Mosebok 17

Estude

   

1 Så drog hele Israels barns menighet fra ørkenen Sin i dagsreiser efter Herrens befaling; de slo leir i efidim, og folket hadde ikke vann å drikke.

2 Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren?

3 Men folket tørstet efter vann og knurret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss op fra Egypten for å la oss og våre barn og vår buskap av tørst?

4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hvad skal jeg gjøre med dette folk? Det er ikke langt fra at de stener mig!

5 Og Herren sa til Moses: frem foran folket og ta med dig nogen av Israels eldste, og din stav som du slo i elven med, ta den i hånden og !

6 Se, jeg vil stå der foran dig på klippen ved Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal flyte vann ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde således så Israels eldste så på det.

7 Og han kalte stedet Massa* og Meriba**, fordi Israels barn kivedes med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblandt oss eller ikke? / {* fristelse.} {** kiv.}

8 kom Amalek og stred med Israel i efidim.

9 Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd.

10 Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen.

11 Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket.

12 Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender sig støe helt til solen gikk ned.

13 Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg.

14 Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden.

15 bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner.

16 Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

   

Das Obras de Swedenborg

 

Arcana Coelestia # 8462

Estudar Esta Passagem

  
/ 10837  
  

8462. 'Man is it? because they did not know what it was' means owing to its not being known, that is to say, bewilderment owing to this. This is clear from the fact that Man in the original language is the interrogative word What? and so serves to indicate that something is not known. The reason therefore why the bread given to the children of Israel in the wilderness was called manna is that this bread means the good of charity which the truth of faith gives birth to, and this good remains completely unknown to a person before regeneration; not even the existence of it is known. Before regeneration a person supposes that apart from the delights born of self-love and love of the world, which he calls good, no good can possibly exist which does not arise in that way or is not by nature such. If anyone were to speak at that time of interior good which nobody can come to learn about and consequently know of as long as the delights belonging to self-love and love of the world reign, and to say that this good is what governs good spirits and angels, people would be bewildered as by something completely unknown or impossible. But in actual fact that good is immensely superior to the delights belonging to self-love and love of the world. For people ruled by self-love and love of the world do not know what charity and faith are, or what doing good without thought of reward is, or that one who does it has heaven within himself; and they think that if they are deprived of the delights belonging to those kinds of love no joy or life is left, when in fact that is just when heavenly joy begins, see 8037. From all this one may now see why the word 'man[na]' was used on account of its meaning What is it?

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.