Біблія

 

Hoseas 5

Дослідження

   

1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

3 Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.

4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}

8 Støt i basun i Gibea, i trompet i ama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}

9 Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

11 Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

12 Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.

13 Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}

14 For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

   

Біблія

 

Salmenes 107:19

Дослідження

       

19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

З творів Сведенборга

 

Arcana Coelestia #1921

Вивчіть цей уривок

  
/ 10837  
  

1921. 'Do to her what is good in your eyes' means complete control over. This is clear without explanation. In the internal sense these words represent and mean that by His own power the Lord overcame, subdued, and cast out the evil which from what was hereditary had wormed itself also into this first rational, for, as has been stated, the rational was conceived from the Internal Man, which was Jehovah, as a father, and born from the exterior as a mother. Whatever was born from the exterior man possessed this hereditary element within it, thus evil as well. This was what the Lord overcame, subdued, and cast out by His own power and at length made Divine. The fact that He did so by His own power is clear from every single detail in this verse - the comment, 'Your servant-girl is in your hand' which means that He had this rational under His controlling power, followed next by 'so to her what is good in your eyes' which means complete control over it; and immediately after that 'Sarai humiliated her' which means subjection.

[2] These things were said to Sarai, who represents intellectual truth which the Lord Himself had and was the source from which He thought, as stated above in 1904, 1914, and from this truth He had complete control over the rational and also over the natural that was part of the exterior man. Anyone who thinks from intellectual truth and perceives from Divine good - which good was also His because it was the Father's, for He had no other soul - cannot do other than act from the power that is his own. Since therefore by His own power He tamed and cast out the evil present by heredity, it was by His own power as well that He united the Human Essence to the Divine Essence - the one being a consequence of the other.

[3] One who is conceived from Jehovah has no other Internal, that is, has none but Jehovah as his soul; for that reason He was as regards His very life itself Jehovah Himself. Jehovah, or the Divine Essence, cannot be divided in the way a human father's soul from which a child is conceived can be divided. To the extent the offspring moves away from the likeness of its father it moves away from the father himself, more and more so as it grows older. This is why a father's love for his children diminishes as they grow older. In the Lord's case it was different. As He grew older He did not so move away as regards the Human Essence but constantly drew closer until perfect union was achieved. From this it is clear that He is identical with Jehovah the Father, as He Himself also plainly teaches in John 14:6, 8-11.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.