Біблія

 

2 Mosebok 21

Дослідження

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

З творів Сведенборга

 

Arcana Coelestia #9133

Вивчіть цей уривок

  
/ 10837  
  

9133. 'If the theft is certainly found in his hand' means if any truth or good is left by means of which restoration can be made. This is clear from the meaning of 'certainly being found' - when it refers to good or truth that has been taken away, meant by 'the theft' - as being left; from the meaning of 'in his hand' as in his power ('hand' means power, see 878, 3387, 4931-4937, 5327, 5328, 5544, 6947, 7011, 7188, 7189, 7518, 7673, 8050, 8153, 8281; and the fact that 'in his hand' also means what resides with him will be seen below); and from the meaning of 'the theft' as the good or truth that has been taken away, dealt with in 9125. From all this it is evident that 'if the theft is certainly found in his hand' means if any good or truth is left. The reason why by means of which restoration can be made is also meant is that restoration for the good or truth that has been taken away is the subject in the present verse. The situation is that when a general affection for good remains there is always something left by means of which restoration can be made to replace some particular form of good that has been taken away; for it is on the general form of good that particular forms of it and particular truths depend, see

920, 1040, 1316, 4269, 4325 (end), 4329, 4345, 4383, 5208, 6115, 7131. The reason why 'in his hand' is whatever resides with him is that 'the hand' means power, and whatever is within a person's power resides with him, and what is not in his power does not reside with him. This also is the reason why 'hand', especially 'right hand', is used to mean the person himself. From all this one may see what is meant by 'sitting on the right hand of the Father' when said of the Lord, that He is everything residing with the Father, and so is the Father Himself. The same thing is meant in the Lord's teaching in John 14:8-11; 17:10-11, about His being in the Father, and the Father in Him, and about all things that are His being the Father's, and all that are the Father's being His.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

З творів Сведенборга

 

Arcana Coelestia #4931

Вивчіть цей уривок

  
/ 10837  
  

4931. CORRESPONDENCE WITH THE GRAND MAN - continued

IN THIS SECTION THE CORRESPONDENCE OF THE HANDS, THE ARMS, THE FEET, AND THE LOINS WITH IT

It has been shown already that the whole of heaven bears resemblance to a human being, together with each of his organs, members, and viscera. It has been shown too that this is so because heaven bears resemblance to the Lord; for the Lord is the All in all of heaven, so much its All that, properly speaking, heaven is essentially Divine Good and Divine Truth received from the Lord. For this reason heaven is distinguished into many so to speak separate provinces, as many as there are in a person's viscera, organs, and members, with which also there is a correspondence. Unless such a correspondence existed of the human being with heaven, and through heaven with the Lord, he could not remain in existence for even a single moment, all things being held in connection with one another by means of influx.

[2] But all those provinces are linked to two kingdoms - the celestial kingdom and the spiritual kingdom. The first of these - the celestial kingdom - is the kingdom of the heart within the Grand Man; the second - the spiritual kingdom - is the kingdom of the lungs there. And in the same way as in the human being, the heart reigns, and so do the lungs, in every single part of the Grand Man. These two kingdoms combine in a marvellous way. Their combination likewise is represented in the combination of the heart and lungs in the human being, and in the combined workings of the two within each member and interior organ.

[3] While a person is an embryo, that is, while still in the womb, he is in the kingdom of the heart. But once he has struggled out of the womb he enters the kingdom of the lungs. Then, if he allows the truths of faith to lead him into the good of love, he returns from the kingdom of the lungs within the Grand Man to the kingdom of the heart. For thereby he enters the womb a second time and is born again. Once again those two kingdoms become combined in him, but the order has been turned around. Previously the kingdom of the heart in him was under the control of the lungs, but now the kingdom of the lungs comes under the control of the heart. That is, first of all the truth of faith has dominion in him, but afterwards the good of charity does so. For the correspondence of the heart with the good of love and that of the lungs with the truth of faith, see 3635, 3883-3896.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.