¹ Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

² Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:

³ Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

⁴ Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁵ og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁶ og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁷ og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.

⁸ Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.

⁹ Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.

¹⁰ Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹¹ En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.

¹² Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹³ Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen

¹⁴ og glenten, og falken efter sine arter,

¹⁵ alle ravner efter sine arter,

¹⁶ og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

¹⁷ og kattuglen og dykkeren og hubroen

¹⁸ og nattravnen og pelikanen og gribben

¹⁹ og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

²⁰ Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²¹ Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.

²² Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.}

²³ Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²⁴ Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁵ og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

²⁶ Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.

²⁷ Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁸ og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.

²⁹ Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,

³⁰ og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.}

³¹ Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.

³² Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.

³³ Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;

³⁴ all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.

³⁵ Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.

³⁶ Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.

³⁷ Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;

³⁸ men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.

³⁹ Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,

⁴⁰ og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

⁴¹ Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.

⁴² Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.

⁴³ Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!

⁴⁴ For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.

⁴⁵ For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.

⁴⁶ Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,

⁴⁷ så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.

¹ Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig.

³ I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud.

⁴ I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud.

⁵ Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder.

⁶ Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild.

⁷ Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det.

⁸ Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk.

⁹ Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op,

¹⁰ Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

¹¹ I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste.

¹² I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren.

¹³ Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen.

¹⁴ Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren.

¹⁵ I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet.

¹⁶ Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren.

¹⁷ Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld.

¹⁸ Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.

¹⁹ I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig.

²⁰ Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt.

²¹ Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær.

²² Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort.

²³ Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem.

²⁴ I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest,

²⁵ og først i det femte år kan I ete deres frukt - forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud.

²⁶ I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene.

²⁷ I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort.

²⁸ I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren.

²⁹ Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel.

³⁰ Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren.

³¹ I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud.

³² For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren.

³³ Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham.

³⁴ Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

³⁵ I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål.

³⁶ ette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land.

³⁷ I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren.