¹ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se'ir-fjellet og spå mot det!

³ Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se'ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark.

⁴ Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren.

⁵ Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang,

⁶ derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig.

⁷ Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake.

⁸ Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.

⁹ Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren.

¹⁰ Fordi du sa: De to folk* og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der, / {* Juda og Israel.}

¹¹ derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig.

¹² Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde.

¹³ Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.

¹⁴ Så sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde.

¹⁵ Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se'ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren.

¹ En sang, en salme av Asaf.

² Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

³ For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

⁴ Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

⁵ De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

⁶ For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

⁷ Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

⁸ Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

⁹ Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

¹⁰ Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

¹¹ De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

¹² La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

¹³ dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

¹⁴ Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

¹⁵ Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

¹⁶ således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

¹⁷ Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

¹⁸ La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

¹⁹ Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!