Біблія

 

1 Mosebok 4

Дослідження

   

1 Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.

2 Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.

3 Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.

4 Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,

5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.

6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?

7 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.

8 Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.

9 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?

10 Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.

11 Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!

12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.

13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.

14 Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.

15 Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.

16 Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod*, østenfor Eden. / {* d.e. landflyktighet.}

17 Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.

18 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.

19 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.

20 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.

21 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.

22 Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.

23 Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;

24 for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.

25 Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set*; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel. / {* d.e. satt i en annens sted.}

26 Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.

   

З творів Сведенборга

 

Arcana Coelestia #424

Вивчіть цей уривок

  
/ 10837  
  

424. By an “artificer” in the Word is signified a wise, intelligent, and well-informed [sciens] man, and here by “every artificer in brass and iron” are signified those who are acquainted with natural good and truth. As in John: With violence shall that great city Babylon be thrown down, and shall be found no more at all. And the voice of harpers, and musicians, and of pipers, and trumpeters, shall be heard no more at all in her; and no artificer, of whatsoever craft, shall be found anymore in her (Revelation 18:21-22).

“Harpers” here as above signify truths; “trumpeters” the goods of faith; an “artificer of any craft” one who knows, or the memory-knowledge [scientia] of truth and good.

In Isaiah:

The artificer melteth a graven image, and the smelter spreadeth it over with gold, and casteth silver chains; he seeketh unto him a wise artificer, to prepare a graven image that shall not be moved (Isaiah 40:19-20),

speaking of those who from phantasy forge for themselves what is false—a “graven image”—and teach it so that it appears true.

In Jeremiah:

At the same time as they are infatuated they grow foolish, the doctrine of vanities, it is but a stock. Silver beaten out is brought from Tarshish, and gold from Uphaz, the work of the artificer, and of the hands of the smelter; blue and raiment; they are all the work of the wise (Jeremiah 10:1, 8-9),

signifying one who teaches falsities, and collects from the Word things with which to forge his invention, wherefore it is called a “doctrine of vanities” and the “work of the wise.” Such persons were represented in ancient times by artificers who forge idols, that is, falsities, which they adorn with gold, that is, with a semblance of good; and with silver, or an appearance of truth; and with blue and with raiment, or such natural things as are in apparent agreement.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.