¹ Og jeg hørte ham rope med høi røst og si: Kom hit med hjemsøkelsene over staden, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd!

² Og se, det kom seks menn på veien gjennem den øvre port, som vender mot nord, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd, og midt iblandt dem var det en mann som var klædd i linklær og hadde et skrivetøi ved sin lend, og de kom inn og stilte sig ved siden av kobberalteret.

³ Og Israels Guds herlighet hevet sig op fra kjerubene, som den hvilte på, og flyttet sig til husets dørtreskel, og han ropte til den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend.

⁴ Og Herren sa til ham: Gå midt igjennem staden, midt igjennem Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.

⁵ Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennem staden efter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen!

⁶ Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre nogen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom. Og de begynte med de gamle menn som stod foran huset.

⁷ Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut! Og de drog ut og slo ned folket i staden.

⁸ Men mens de slo ned, og jeg blev igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk, Herre, Herre! Vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, idet du utøser din harme over Jerusalem?

⁹ Og han sa til mig: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.

¹⁰ Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.

¹¹ Og se, den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du bød mig.

¹ Yahweh, you have been favorable to your land. You have restored the fortunes of Jacob.

² You have forgiven the iniquity of your people. You have covered all their sin. Selah.

³ You have taken away all your wrath. You have turned from the fierceness of your anger.

⁴ Turn us, God of our salvation, and cause your indignation toward us to cease.

⁵ Will you be angry with us forever? Will you draw out your anger to all generations?

⁶ Won't you revive us again, that your people may rejoice in you?

⁷ Show us your loving kindness, Yahweh. Grant us your salvation.

⁸ I will hear what God, Yahweh, will speak, for he will speak peace to his people, his saints; but let them not turn again to folly.

⁹ Surely his salvation is near those who fear him, that glory may dwell in our land.

¹⁰ Mercy and truth meet together. Righteousness and peace have kissed each other.

¹¹ Truth springs out of the earth. Righteousness has looked down from heaven.

¹² Yes, Yahweh will give that which is good. Our land will yield its increase.

¹³ Righteousness goes before him, And prepares the way for his steps. A Prayer by David.