¹ I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

² Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

³ Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.

⁴ Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

⁵ Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

⁶ Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

⁷ Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

⁸ Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

⁹ Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

¹⁰ Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

¹¹ Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.

¹² Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

¹³ Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

¹⁴ Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

¹⁵ Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

¹⁶ Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

¹⁷ Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

¹⁸ og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

¹⁹ Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

²⁰ Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

²¹ Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

²² Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

²³ Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

²⁴ Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.

²⁵ Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

²⁶ Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

²⁷ Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

²⁸ Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!

²⁹ Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

³⁰ Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.

³¹ Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

¹ Hear my prayer, Yahweh! Let my cry come to you.

² Don't hide your face from me in the day of my distress. Turn your ear to me. Answer me quickly in the day when I call.

³ For my days consume away like smoke. My bones are burned as a torch.

⁴ My heart is blighted like grass, and withered, for I forget to eat my bread.

⁵ By reason of the voice of my groaning, my bones stick to my skin.

⁶ I am like a pelican of the wilderness. I have become as an owl of the waste places.

⁷ I watch, and have become like a sparrow that is alone on the housetop.

⁸ My enemies reproach me all day. Those who are mad at me use my name as a curse.

⁹ For I have eaten ashes like bread, and mixed my drink with tears,

¹⁰ Because of your indignation and your wrath, for you have taken me up, and thrown me away.

¹¹ My days are like a long shadow. I have withered like grass.

¹² But you, Yahweh, will remain forever; your renown endures to all generations.

¹³ You will arise and have mercy on Zion; for it is time to have pity on her. Yes, the set time has come.

¹⁴ For your servants take pleasure in her stones, and have pity on her dust.

¹⁵ So the nations will fear the name of Yahweh; all the kings of the earth your glory.

¹⁶ For Yahweh has built up Zion. He has appeared in his glory.

¹⁷ He has responded to the prayer of the destitute, and has not despised their prayer.

¹⁸ This will be written for the generation to come. A people which will be created will praise Yah.

¹⁹ For he has looked down from the height of his sanctuary. From heaven, Yahweh saw the earth;

²⁰ to hear the groans of the prisoner; to free those who are condemned to death;

²¹ that men may declare the name of Yahweh in Zion, and his praise in Jerusalem;

²² when the peoples are gathered together, the kingdoms, to serve Yahweh.

²³ He weakened my strength along the course. He shortened my days.

²⁴ I said, "My God, don't take me away in the midst of my days. Your years are throughout all generations.

²⁵ Of old, you laid the foundation of the earth. The heavens are the work of your hands.

²⁶ They will perish, but you will endure. Yes, all of them will wear out like a garment. You will change them like a cloak, and they will be changed.

²⁷ But you are the same. Your years will have no end.

²⁸ The children of your servants will continue. Their seed will be established before you." By David.