Biblija

 

Esekiel 35

Studija

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se'ir-fjellet og spå mot det!

3 Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se'ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark.

4 Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren.

5 Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang,

6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig.

7 Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake.

8 Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.

9 Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren.

10 Fordi du sa: De to folk* og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der, / {* Juda og Israel.}

11 derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig.

12 Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde.

13 Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.

14 sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde.

15 Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se'ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren.

   

Iz Swedenborgovih djela

 

Arcana Coelestia #8711

Proučite ovaj odlomak

  
/ 10837  
  

8711. 'Men of truth hating gain' means because the truths are pure, devoid of any worldly end in view. This is clear from the meaning of 'men of truth' as pure truths (the reason why 'men of truth' are pure truths is that 'men' means truths, 3134, 5502, and 'truth' means faith, 3121, so that 'men of truth' means the truths of faith, that is, pure truths); and from the meaning of 'hating gain' as detesting the convincing false impressions which falsity and evil create, since 'hating' means detesting and 'gain' falsity and evil that are able to convince people and draw them away from truth and goodness. In general 'gain' means all falsity arising from evil that perverts mental judgements; and since this happens to those with the world as their end in view, men 'hating gain' also means those devoid of any worldly end in view. The fact that 'gain' means all falsity arising from evil that perverts mental judgements and draws a person away from truth and goodness may become clear to anyone who stops to reflect. 'Gain' in this sense is mentioned quite a number of times in the Word, such as in Isaiah 33:15; 56:11; 57:17; Jeremiah 6:13; 8:10; 22:17; Ezekiel 22:27; 33:31; and David, Psalms 119:36.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Iz Swedenborgovih djela

 

Arcana Coelestia #3121

Proučite ovaj odlomak

  
/ 10837  
  

3121. 'And His truth towards my master' means an influx of charity from that inflowing love. This is clear from the meaning of 'truth' as charity. In the proper sense 'truth' means the same as faith, and in the Hebrew language faith is expressed by such a term, so that what is called truth in the Old Testament Word is regularly called faith in the New Testament Word. This is also why, in what has gone before, truth has often been called the truth of faith, and good the good of love. But in the internal sense faith is nothing else than charity - see what has often been stated and shown already, such as the following:

No faith exists except through love, 30-38.

Faith does not exist except where charity does so, 654, 724, 1162, 1176, 2261.

Faith is faith grounded in charity, 1608, 2049, 2116, 2343, 2349, 2417.

Charity constitutes the Church, not faith separated from charity, 809, 916, 1798, 1799, 1834, 1844, 2190, 2228, 2442.

From these paragraphs it is evident that in the internal sense truth or faith is the same as charity. Indeed all faith springs from charity, and faith that does not spring from it is not faith. Or what amounts to the same, all truth in the internal sense is good, since all truth is grounded in good, and truth that is not grounded in it is not truth. For truth is nothing else than the form that good takes, 3049; it is born from, and receives its life from nothing other than good.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.