¹ Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

² Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

³ Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

⁴ Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

⁵ Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

⁶ Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

⁷ Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

⁸ jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

⁹ Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

¹⁰ Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

¹¹ Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

¹² Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

¹³ Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

¹⁴ Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

¹⁵ For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

⁷ Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet.

⁵ So he came to a city of Samaria, called Sychar, near the parcel of ground that Jacob gave to his son, Joseph.

⁶ Jacob's well was there. Jesus therefore, being tired from his journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.

⁷ A woman of Samaria came to draw water. Jesus said to her, "Give me a drink."

⁸ For his disciples had gone away into the city to buy food.

⁹ The Samaritan woman therefore said to him, "How is it that you, being a Jew, ask for a drink from me, a Samaritan woman?" (For Jews have no dealings with Samaritans.)

¹⁰ Jesus answered her, "If you knew the gift of God, and who it is who says to you, 'Give me a drink,' you would have asked him, and he would have given you living water."

¹¹ The woman said to him, "Sir, you have nothing to draw with, and the well is deep. From where then have you that living water?

¹² Are you greater than our father, Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, as did his children, and his livestock?"

¹³ Jesus answered her, "Everyone who drinks of this water will thirst again,

¹⁴ but whoever drinks of the water that I will give him will never thirst again; but the water that I will give him will become in him a well of water springing up to eternal life."

¹⁵ The woman said to him, "Sir, give me this water, so that I don't get thirsty, neither come all the way here to draw."

¹⁶ Jesus said to her, "Go, call your husband, and come here."

¹⁷ The woman answered, "I have no husband." Jesus said to her, "You said well, 'I have no husband,'

¹⁸ for you have had five husbands; and he whom you now have is not your husband. This you have said truly."

¹⁹ The woman said to him, "Sir, I perceive that you are a prophet.

²⁰ Our fathers worshiped in this mountain, and you Jews say that in Jerusalem is the place where people ought to worship."