बाइबल

 

2 Mosebok 22:19

पढाई करना

       

19 Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet.

स्वीडनबॉर्ग के कार्यों से

 

Arcana Coelestia #9199

इस मार्ग का अध्ययन करें

  
/ 10837  
  

9199. 'Or orphan' means those who possess truth but not as yet good, and still have a desire for good. This is clear from the meaning of 'orphan' as those who possess truth and have a desire for good. Such people are meant by 'orphans' because sons bereft of father and mother, that is, those deprived of interior goodness and truth, are orphans. For 'father' in the Word means interior good, and 'mother' truth joined to that good, 5581; but 'sons' means truths derived from them. For the meaning of 'sons' as truths, see 489, 491, 533, 1147, 2813, 3373, 6583. The fact that sons and not daughters are meant here by 'orphans' is evident from verse 24 below, where it says, And your sons will be orphans. The reason why sons who are orphans are those who desire good is that the Lord then stands in place of their father, according to the following words in David,

A father of the orphans, and a judge of the widows, is God in the habitation of His holiness. Psalms 68:5.

[2] 'Orphans' are those who have received instruction in the Church's truths of faith which come from the Word, and who are then led by means of those truths to good. This is also evident from the Lord's words in John,

I will ask the Father to give you another Paraclete, to remain with you forever, the Spirit of truth, whom the world cannot receive, because it neither sees Him nor knows Him. But you know Him, because He remains with you and is among you. I will not leave you orphans, I will come to you. These things I have spoken to you, while I remain with you; but the Paraclete, the Holy Spirit, He will teach you all things. John 14:16-18, 24-26.

[3] Every detail of these verses makes it clear that those are 'orphans' who possess truths and have a desire for good. 'The Paraclete' is used to mean Divine Truth, which the Lord was when He was in the world and which has emanated from Him ever since He glorified His Human and went away from the world. Therefore He says that He will send the Paraclete and that He Himself will come. 'Sending the Paraclete' means enlightening and instructing them in the truths of faith, and 'coming to them' means leading them on to good. This is why He says, I will not leave you orphans. As has been stated, 'the Paraclete' is used to mean Divine Truth, which the Lord was when He was in the world and which has emanated from Him ever since He glorified His Human and went away from the world. This was something the Lord taught plainly several times; yet those who identify persons in the Godhead and not essences united into one do not grasp it. For the explanation of the Word and the understanding of it by a person depend on the ideas he already has. The same applies to places where the Lord says that He is in the Father, and the Father is in Him; that the Father and He are One; also that all that is His is the Father's, and all that is the Father's is His, John 10:30; 14:1-11, 20; 16:15; 17:11.

[4] But let these truths stated above receive further explanation.

The Paraclete is used to mean Divine Truth

This is evident from the Lord's actual words; for the Paraclete is called 'the Spirit of truth' by Him, and also He says, 'the Paraclete, the Holy Spirit, will teach you all things'.

The Lord was Divine Truth when He was in the world

This too is evident from the Lord's words there; for He says that He will send 'another Paraclete' (that is, another in place of Himself), who will be the Spirit of truth, and - referring to Himself - that they know Him 'because He remains with you and is among you'. He also says, I tell you the truth. If I do not go away the Paraclete will not come to you; but if I go away I will send Him to you, John 16:7. Another place, John 7:39, states, 'This He said concerning the Spirit, whom those believing in Him would receive; for the Holy Spirit was not yet, because Jesus was not yet glorified'. And other places again state that He is the way and the truth, John 14:6; also that He is the Word, that God is the Word, and that the Word became flesh, John 1:1-3, 14, 'the Word' being Divine Truth. For more about the Lord's being Divine Truth when He was in the world, see 3195, 4687, 4727, 6716, 6864, 7499, 8127, 8724.

[5] Divine Truth has emanated from the Lord ever since He glorified His Human and went away from the world This too is evident from the Lord's words, 'When I go away I will send the Spirit of truth to you' ('sending' means going out and emanating from, 2397, 4710), and also 'When He comes He will guide you into all truth; 1 for He will not speak from Himself, but whatever He hears He will speak. He will glorify Me, for He will receive from what is Mine and declare it to you', John 16:7, 13-15.

When the Lord went away from the world His Human became Divine Good as well as Divine Truth, see 3704, 3712, 3737, 3969, 4577, 5704, 6864, 7014, 7499, 8241, 8724, 8760, 9167. And since then Divine Truth has emanated from Divine Good, which He Himself is, as the light of all creation emanates from the sun, 3636, 3643, 3969, 5704, 7083, 8127. The references listed above in 9194 may be added to these.

फुटनोट:

1. The Latin means He will teach you in all truth but the Greek means He will guide you into all truth, which Swedenborg has in other places where he quotes this verse.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

बाइबल

 

3 Mosebok 11

पढाई करना

   

1 Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

2 Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:

3 Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

4 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,

5 og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

6 og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

7 og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.

8 Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.

9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.

10 Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.

11 En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.

12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.

13 Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen

14 og glenten, og falken efter sine arter,

15 alle ravner efter sine arter,

16 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

17 og kattuglen og dykkeren og hubroen

18 og nattravnen og pelikanen og gribben

19 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

20 Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

21 Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.

22 Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.}

23 Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

24 Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

25 og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

26 Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.

27 Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

28 og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.

29 Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,

30 og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.}

31 Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.

32 Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.

33 Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;

34 all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.

35 Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.

36 Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.

37 Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;

38 men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.

39 Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,

40 og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

41 Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.

42 Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.

43 Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!

44 For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.

45 For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.

46 Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,

47 så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.