圣经文本

 

3 Mosebok第7章

学习

   

1 Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig.

2 På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret.

3 Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene,

4 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene.

5 Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer.

6 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig.

7 Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre.

8 Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest.

9 Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det.

10 Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre.

11 Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren:

12 Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.

13 Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker.

14 Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret.

15 Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen.

16 Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag.

17 Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild.

18 Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for.

19 Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.}

20 Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk.

21 Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk.

22 Og Herren talte til Moses og sa:

23 Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet.

24 Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke;

25 for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk.

26 Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor.

27 Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk.

28 Og Herren talte til Moses og sa:

29 Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer.

30 Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn.

31 Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til.

32 Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer.

33 Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del;

34 for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.

35 Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester,

36 den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt.

37 Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet,

38 den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#10093

学习本章节

  
/10837  
  

10093. 'That which has been waved, and that which has been heaved up' means what has been acknowledged and what has been perceived. This is clear from the meaning of the words 'that which has been waved', when they refer to the breast, as that which has been endowed with life through acknowledgement, dealt with above in 10091; and from the meaning of 'that which has been heaved up' as the Divine Celestial, which is the Lord's alone, perceived in heaven and in the Church, dealt with below. The implications of all this must be stated briefly. There are two kingdoms which comprise the heavens, the celestial and the spiritual. Divine Truth is acknowledged in the spiritual kingdom but perceived in the celestial kingdom. The reason why this should be so is that Divine Truth in the spiritual kingdom is received in the understanding part of the mind but in the celestial kingdom in the will part. What is received in the understanding part is termed 'acknowledged', and what is received in the will part is spoken of as 'perceived'. Furthermore those in the spiritual kingdom can do no more than acknowledge Divine Truth, whereas those in the celestial kingdom are able to perceive it. See what has been shown abundantly regarding those two kingdoms in the places referred to in 9277, 9596, 9684.

[2] As regards 'the heave offering', that which was Jehovah's or the Lord's and was given to Aaron on account of his representation is called 'the heave offering'. And since Aaron represented the Lord in respect of Divine Good, 9806, that part of sacrifices which was heaved up and given to Aaron represented that which is Divine and the Lord's, and is also called 'the anointing', in Moses,

The breast of the wave offering and the flank of the heave offering I have received from among the children of Israel from their eucharistic sacrifices, and I have given them to Aaron the priest and to his sons by a statute forever 1 from among the children of Israel. This is the anointing of Aaron and the anointing of his sons from the fire offerings to Jehovah, on the day he presented them 2 , to serve Jehovah in the priestly office. Leviticus 7:34-35.

The expression 'the anointing' is used because 'anointing' means consecrating to serve as a representative sign of the Lord in respect of Divine Good, see 9954, 10019. And in another place in the same author,

Jehovah spoke to Aaron, Behold, I have given you charge of My heave offerings; as regards all the holy things of the children of Israel, I have given them to you for the anointing, and to your sons. Yours shall the heave offering of [their] gift be, as regards every wave offering of the children of Israel, all the best 3 of pure oil, and all the best 3 of the new wine and the grain, of the firstfruits; and as regards all the firstfruits which they will give to Jehovah, they shall be yours. As regards every devoted thing, everything opening the womb of all flesh which they will bring to Jehovah, [it shall be yours.] From the firstborn of cow, sheep, and she-goat, the flesh shall be yours, just as the breast of the wave offering and just as the right flank are. Every heave offering of the holy things [I have given you]. You shall have no portion or inheritance in the land, because Jehovah is your portion and inheritance. Also, every heave offering from the tithes and the gifts which have been made to the Levites. Numbers 18:8-29.

From all this it is evident what the term 'heave offering' denotes, namely all the things that were Jehovah's, that is, the Lord's.

[3] And since the Levites represented the Divine Truths in heaven and in the Church which serve Divine Good, they were also given to Aaron instead of all the firstborn, which were Jehovah's, that is, the Lord's. They are spoken of in Moses as follows,

I have taken the Levites from the midst of the children of Israel, instead of every firstborn, that which opens the womb, from the children of Israel, that the Levites may be Mine; for every firstborn is Mine. And since the Levites have been given to Me, I have given them as gifts to Aaron and his sons. Numbers 3:12-13; 8:16-19.

Heave offerings are spoken of as gifts presented to Jehovah, that is, to the Lord, from among the children of Israel; but it should be understood that they are Jehovah's not by virtue of their being a gift but because He is the real owner; for nothing holy or Divine with a person belongs to the person, only to the Lord present with him. All that is good and true, as is well known in the Church, thus all that is holy and Divine, comes from the Lord God, and none at all from the person; and from this it is evident that when the gift is said to come from the person, this is due to appearances. This also is why the next verse states,

For it is a heave offering, and it shall be a heave offering from among the children of Israel, it is a heave offering to Jehovah.

This means that the heave offering from the children of Israel belongs to Jehovah, thus that the gift from them is a gift from the Lord. From this it is evident what a heave offering is.

脚注:

1. literally, a statute of eternity

2. literally, he (i.e. Moses) caused them to draw near

3. literally, fat

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.