圣经文本

 

1 Mosebok第47章

学习

   

1 kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.

2 Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.

3 Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

4 sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!

5 Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.

6 Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!

7 Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao.

8 Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?

9 Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.

10 Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao.

11 Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet a'amses, således som Farao hadde pålagt ham.

12 Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall.

13 Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger.

14 Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus.

15 Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi for dine øine? Vi har ikke flere penger.

16 Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger.

17 Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap.

18 Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.

19 Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal , og jorden ikke legges øde.

20 Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom.

21 Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre.

22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord.

23 Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden!

24 Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn.

25 Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler.

26 Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom.

27 Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.

28 Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år.

29 Da det led mot den tid at Israel skulde , kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten,

30 men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.

31 Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#6138

学习本章节

  
/10837  
  

6138. 'And we will live, and our ground, as Pharaoh's slaves' means total submission. This is clear from the meaning of 'us and our ground' as the receptacles of goodness and truth, as immediately above in 6135-6137; and from the meaning of 'slaves' as existing without any freedom of one's own, dealt with in 5760, 5763, thus total submission. By receptacles are meant human forms themselves. For human beings are nothing else than forms receiving life from the Lord; yet the nature of those forms is such, owing to people's heredity and their own actions, that they refuse spiritual life coming from the Lord. But once those receptacles have been renounced so completely that they no longer claim any freedom of their own, there is total submission. The person who is being regenerated is brought at length, through the repeated experiences of desolation and sustainment, to a point at which he no longer wishes to be his own man but the Lord's. And once he has become the Lord's he passes into a state in which, if left to himself, he is dejected and gripped by anxiety. But when he is brought out of that state he returns to the bliss and happiness that are his, to the kind of state all the angels experience.

[2] The Lord desires any person's total submission so that He can make him blissful and happy. That is, He does not want him to be partly his own man and partly the Lord's, for then there are two masters whom a person cannot serve simultaneously, Matthew 6:24. Total submission is again meant by the Lord's words in Matthew,

Whoever loves father or mother above Me is not worthy of Me; and whoever loves son or daughter above Me is not worthy of Me. Matthew 10:37.

'Father or mother' in general means those aspects of a person essentially his own by virtue of his heredity, and 'son or daughter' those essentially his own by virtue of his own actions. What is essentially a person's own is also meant by his 'soul' in John,

He who loves his soul will lose it, and he who hates his soul in this world will keep it into eternal life. If anyone serves Me, let him follow Me; and where I am, there My servant will be also. John 11:25-26.

Total submission is also meant by the Lord's words in Matthew,

Another disciple said, Lord, let me first go away and bury my father. But Jesus said to him, Follow Me, and leave the dead to bury their dead. Matthew 8:21-22.

[3] The need for total submission is perfectly clear from the Church's first commandment,

You shall love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind, and with all your strength. This is the first commandment. Mark 12:30.

Thus since love to the Lord does not come from man but from the Lord Himself, all his heart, all his soul, all his mind, and all his strength, which are recipients, must be the Lord's; they must therefore be submitted totally to Him. Such a submission is what is meant by 'we will live, and our ground, as Pharaoh's slaves'; for 'Pharaoh' represents the natural in general, which is subject to the control of the internal celestial, in the highest sense to the control of the Lord, who is 'Joseph' in that highest sense.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.