圣经文本

 

1 Mosebok第33章

学习

   

1 Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og akel og begge trælkvinnene,

2 og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og akel med Josef bakerst.

3 Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror.

4 Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.

5 Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.

6 Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig,

7 og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og akel frem og bøide sig.

8 Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine.

9 Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er!

10 Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig.

11 Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det.

12 Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig!

13 Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet.

14 Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir.

15 Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine!

16 Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir

17 Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.}

18 Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen.

19 Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.}

20 Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.}

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#4360

学习本章节

  
/10837  
  

4360. 'And the servant-girls came near, they and their sons, and bowed down' means sensory knowledge and its truths, and their submission. This is clear from the meaning of 'the servant-girls' as affections for knowledge and for cognitions which belong to the external man, dealt with above in 4344, and therefore sensory knowledge, the nature of which is discussed below; from the meaning of 'sons' as truths, dealt with above in 4357; and from the meaning of 'bowing down' as submission. Sensory knowledge, meant by 'the servant-girls', is factual knowledge about external things which belong to the world, and is therefore the most general kind of all, 4345. It consists in the things which enter immediately through the external senses and which are perceived by that sensory awareness. The knowledge which everyone possesses in early childhood is sensory knowledge, and this serves as a basis not only for cognitions of interior natural things but also later on for cognitions of spiritual things. For spiritual things are founded on natural ones and are represented within them. It is because truths are joined to good in conformity with an ordering that begins with things that are quite general, as shown above in 4345, that the reference is made at this point to the servant-girls and their sons bowing down first, that is, they were submissive.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.