圣经文本

 

1 Mosebok第32章

学习

   

1 Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham.

2 Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im*. / {* d.e. to leire.}

3 Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark.

4 Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu,

5 og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine

6 Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham.

7 Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire.

8 For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda.

9 Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig!

10 Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire.

11 Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn.

12 Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

13 Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror:

14 to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer,

15 tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler.

16 Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord!

17 Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig?

18 da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter.

19 Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham,

20 I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig.

21 Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt.

22 samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested.

23 Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide.

24 Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde.

25 Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham.

26 Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig.

27 Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob.

28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. / {* d.e. en som kjemper med Gud.}

29 Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

30 Og Jakob kalte stedet Pniel*; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet. / {* Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.}

31 Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte.

32 Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#4266

学习本章节

  
/10837  
  

4266. 'He gave them into the hand of his servants, drove by drove separately, and he said to his servants, Pass over in front of me and put a space between drove and drove' means an arrangement of them into the order in which they were to be introduced. This is clear from the meaning of 'giving into the hand' as providing with power, for 'the hand' means power, see 878, 3091, 3387, 3563; from the meaning of 'servants' as things which belong to the natural man, dealt with in 3019, 3020 - for all things in the natural or external man are subordinate to the spiritual or internal man, and therefore in relation to the latter all things in the natural man are servants and are actually called 'servants'; from the meaning of 'a drove' as facts and also cognitions, and so matters of doctrine, dealt with in 3767, 3768, which, as long as they remain in the natural or external man, that is, in the memory there, and have not yet been implanted in the spiritual or internal man, are meant by the droves which were given into the hand of those servants; from the meaning of 'separately' as to each one according to its own class, or according to its genus and species; from the meaning of 'passing over in front of me and puffing a space between drove and drove' as preparing a way for the good which was to be received - for the reception of good by truth and the joining together of these within the natural man is the subject here. From these specific details it is evident that this whole verse means the arrangement of them into the order in which they were to be introduced.

[2] As regards the introduction of truth into good within the natural man, this cannot by any means be explained intelligibly, for the member of the Church at the present day does not even know what the internal or spiritual man is even though he often speaks about it. Nor does he know that if he is to become a member of the Church, truth has to be introduced to good within his external or natural man; and he knows even less about any arranging into order effected by the Lord within that natural man so that this may become joined to the internal man. These considerations, which are very general ones, are at the present day so hidden from people's eyes that the existence of them is not even known. For that reason if one were to explain to them the specific details contained here in the internal sense concerning arrangement into order and concerning introduction, one would be declaring utter mysteries to them and so things wholly beyond what they are able to believe. One's words would therefore be uttered in vain, or so to speak sown like seed on water or sand. This is the reason why specific details are being passed over here, and in this and the following verses of this section no more than a general explanation is given.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.