圣经文本

 

1 Mosebok第3章

学习

   

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?

2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;

3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I .

4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke ;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.

7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?

12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!

23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

   

来自斯威登堡的著作

 

Coronis (An Appendix to True Christian Religion)#38

  
/60  
  

38. The hell of those who were from the Most Ancient Church is, beyond all other hells, the most atrocious. It consists of those who in the world believed themselves to be as God, according to the cunning declaration of the serpent (Gen. 3:5); and those are deeper in that hell who persuaded themselves, from the fantasy that God had transfused His Divinity into men, that they were altogether gods, and thus that there was no longer a God in the universe. By reason of that dreadful persuasion, there exhaled from that hell a deadly stench, which infects the adjacent places with so baleful a contagion, that, when any one approaches, he is at first seized with such a mad delirium that presently, after some convulsive struggles, he seems to himself to be in the agonies of death. I saw a certain one, in the vicinity of that place, lying as it were dead; but, on being removed thence, he revived. That hell lies in the middle region at the south, surrounded with ramparts, on which stand some who shout out in a loud, stentorian voice, "Approach no nearer." I have heard from the angels who are in the heaven above that hell, that the vile spirits there appear like serpents twisted into inextricable coils; which is a consequence of their vain deceits and incantations, by which they deluded the simple into agreeing that they are gods, and that there is no God beside them. The ancients, who wove all things into fables, denoted these by the "giants," who besieged the camp of the gods, and were cast down by Jupiter by his thunderbolts and thrust under the fiery mountain Etna, and called "Cyclopes." They also called the hells of these, "Tartarus," and "pools of Acheron"; and the deeps there, "Styx," and those who dwelt there, "Lernaean Hydras," and so forth.

  
/60  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.