圣经文本

 

1 Mosebok第2章

学习

   

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig .

18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#81

学习本章节

  
/10837  
  

81. THE INTERNAL SENSE

The subject in this chapter is the celestial man; in the previous chapter it was the spiritual man who progressed to being spiritual from having been a dead man. But since people nowadays do not know what the celestial man is, and scarcely know what the spiritual man is or what the dead man is, let the nature of each one be presented briefly, in order that it may be known how they differ.

First. The dead man acknowledges no other truth or good than that belonging to the body and the world. This he also worships. The spiritual man acknowledges spiritual and celestial truth and good. But he does so not so much from love as from faith, which is also the basis of his actions. The celestial man believes and perceives spiritual and celestial truth and good, and does not acknowledge any other faith than that which stems from love, which is also the basis of his actions.

Second. The dead man has solely the life of the body and of the world as his ends in view. He does not know what eternal life is, or what the Lord is. Or if he does know, he does not believe. The spiritual man has eternal life, and therefore the Lord, as his ends in view. The celestial man has the Lord and therefore His kingdom and eternal life as his ends in view.

Third. The dead man when involved in conflict nearly always gives in. And when there is no conflict evils and falsities reign supreme within him, making him their slave. His bonds are external ones, such as fear of the law, loss of life, wealth, profits, and reputation on account of these. The spiritual man is involved in conflict, but he always conquers. The bonds which restrain him are internal, and are called the bonds of conscience. The celestial man is not involved in conflict. If evils and falsities assail him, he treats them with contempt, and is therefore called a conqueror. No visible bonds restrict him, for he is a free man. His bonds, which are not visible, are perceptions of good and truth.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.