圣经文本

 

1 Mosebok第2章

学习

   

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig .

18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#141

学习本章节

  
/10837  
  

141. Countless things can be said about the proprium - about what the proprium is like in the case of the bodily-minded and worldly man, what it is like in the case of the spiritual man, and what in the case of the celestial man. With the bodily-minded and worldly man the proprium is his all. He is unaware of anything else but the proprium. And, as has been stated, if he were to lose his proprium he would think that he was dying. With the spiritual man the proprium takes on a similar appearance, for although he knows that the Lord is the life of all, and that He confers wisdom and intelligence, and consequently the ability to think and to act, it is more a matter of something he says and not so much something he believes. The celestial man however acknowledges that the Lord is the life of all, who confers the ability to think and act, because he perceives that this is so. Nor does he ever desire the proprium. Nevertheless even though he does not desire it the Lord grants him a proprium which is joined to him with a complete perception of what is good and true, and with complete happiness. Angels possess a proprium such as this, and at the same time utmost peace and tranquillity, for their proprium has within it things that are the Lord's, who is governing their proprium, that is, governing them by means of their proprium. This proprium is utterly heavenly, whereas the proprium of the bodily-minded man is hellish. But more about the proprium further on.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.