圣经文本

 

2 Mosebok第35章

学习

   

1 Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:

2 I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.

3 I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.

4 Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:

5 Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber

6 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår

7 og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre

8 og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse

9 og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

10 Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:

11 tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,

12 arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,

13 bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene

14 og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,

15 og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet,

16 brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,

17 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,

18 pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,

19 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.

20 Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.

21 Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.

22 De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.

23 Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.

24 Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.

25 Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.

26 Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.

27 Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,

28 og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.

29 Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.

30 Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;

31 han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid

32 og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber

33 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.

34 Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.

35 Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#10730

学习本章节

  
/10837  
  

10730. 'And the seventh day shall be a holy day for you, a sabbath of rest to Jehovah' means the second state in the regeneration of a person, when that person is joined to the Lord, and in the highest sense means the union of the Lord's Human with the Divine itself. This is clear from the representation of 'the sabbath' as the second state in the regeneration of a person, when a person is governed by good and for that reason is led by the Lord, dealt with in 8510, 8890, 8893, 9274, and in the highest sense as the union of the Human with the Divine itself within the Lord, dealt with in 8495, 10356, 10367, 10374. When the Lord was in the world He first made His Human Divine Truth, but when He left the world He made His Human Divine Good through union with the Divine itself which was within Him. This is represented by 'the sabbath' in the highest sense, hence the use of the words 'a sabbath of rest to Jehovah'. The Lord does things in a similar way for a person whom He is regenerating. First He endows the person with truths, after which He uses the truths to join him to good, thus to Himself. This is what 'the sabbath' represents in the relative sense; for the regeneration of a person is an image of the glorification of the Lord, that is, as the Lord glorified His Human, so He regenerates a person.

[2] Strictly speaking, 'the sabbath' means rest and peace, because when the Lord united His Human to the Divine itself He had peace. For now conflicts had come to an end and all things in the heavens and in the hells had been restored to order, so that not only did He Himself have peace but also angels in heaven and people on earth dwelt in peace and safety.

[3] Since these two processes are the all-embracing realities on which everything else in the Church is dependent, only the sanctifying of the sabbath, which serves to mean those two realities, is declared here 1 . For the most all-embracing reality is that the Lord has united His Human to the Divine itself, as a result of which a person can dwell in peace and safety. And it is also an all-embracing reality that a person should be joined to the Lord, which is effected through regeneration bringing him that peace and safety. This also was why the sabbath among the Israelite nation was the chief representative and was the chief sign of the covenant with Jehovah, that is, of being joined to the Lord, see 10357, 10372, a covenant being a joining together.

脚注:

1. i.e. the commandment regarding the sabbath, alone of all the commandments, is repeated here by Moses

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.