圣经文本

 

2 Mosebok第21章

学习

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#9349

学习本章节

  
/10837  
  

9349. The subject in Chapters 20-23 has been the laws, judgements, and statutes that were declared from Mount Sinai. It has been shown what these hold within them in the internal sense, and so how they are understood in heaven, namely not according to their literal but according to their spiritual meaning, which though not evident in the letter is nevertheless present within them. But anyone who is unaware of how the matter stands may suppose that this makes the literal sense of the Word unimportant, for no attention is paid to it in heaven. But let it be known that it does not at all make the literal sense of the Word unimportant; rather, it adds strength to it. Indeed all its individual words carry weight and are holy by virtue of the spiritual sense within them; for the literal sense is the foundation and support on which the spiritual sense rests, and with which it is directly linked, so directly that not even a jot, nor a tittle, that is, small part of a letter in the literal sense of the Word fails to hold what is holy and Divine within it, according to the Lord's words in Matthew,

Truly I say to you, Even until heaven and earth pass away, one jot or one small part of a letter will not pass from the law till all things are done. Matthew 5:18.

And in Luke,

It is easier for heaven and earth to pass away than for one tittle of the Law to fall. Luke 16:17.

'The Law' is the Word, see 6752, 7463.

[2] Therefore also in the Lord's Divine Providence it has happened that every jot and tittle of the Word, especially in the Old Testament, has been preserved since it was written. I have been shown from heaven that in the Word not only each word but also each letter, indeed - incredibly so - each small part of a letter in the original language has an inner holiness, as angels of the inmost heaven are able to perceive. I can positively declare this to be so, but I realize that it surpasses belief. From this it is evident that outward religious observances of the Church, which represented the Lord and the inner realities of heaven and the Church which begin in the Lord, and about which one reads in the Old Testament Word, have indeed for the most part been abrogated. But it continues to be the Word with its Divine holiness, because all the details there, as has been stated, continue to hold within themselves holy and Divine things, which are perceived in heaven when that Word is read. For it has in all its details an inner, holy content, which is its internal sense , or heavenly and Divine sense. This sense is the soul of the Word; it is God's truth itself emanating from the Lord, and so it is the Lord Himself.

[3] All this makes clear what the situation is with the laws, judgements, and statutes which were declared by the Lord from Mount Sinai, and are contained in Chapters 20-23 which have now been dealt with. That is to say, it makes clear that every single regulation there is holy because its inward form is holy. Nevertheless some of them have been abrogated so far as practices by the Church at the present day, which is an internal Church, are concerned; some of them are such that the Church may practise them if it wishes to do so; and some of them must be altogether observed and carried out. Even so, those which have been abrogated so far as practices by the Church are concerned, those which it may practise if it so wishes, and those which must be altogether observed and carried out are all equally holy by virtue of their inner and holy content. For the whole of the Word internally is Divine. That inner and holy content is what the internal sense teaches, and it is identical with the inner virtues of the Christian Church, with which teachings about charity and faith are concerned.

[4] To make all this more intelligible let the laws, judgements, and statutes dealt with in the above-mentioned chapters serve as examples. Regulations which must be altogether observed and carried out are those contained in 20:3-5, 7-8, 12-17, 23; 21:12, 14-15, 20; 22:18-20, 28; 23:1-3, 6-8, 24-25, 32.

Regulations which [the Church] may practise if it so wishes are such as those contained in 20:10; 21:18-19, 22-25, 33-36; 22:1-14, 17, 21-23, 25-27, 31; 23:4-5, 9, 12-16, 33.

Regulations which have been abrogated so far as practices by the Church at the present day are concerned, in 20:24-26; 21:2-11, 16, 21, 26-29, 31-32; 22:15, 29-30; 23:10-11, 17-19.

But, as stated above, all these are equally holy, or equally the Divine Word.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.