圣经文本

 

2 Mosebok第13章

学习

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.

3 Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.

4 Idag drar I ut, i måneden abib.

5 Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.

6 I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.

7 Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.

8 Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.

9 Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.

10 Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.

11 Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,

12 da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.

13 Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.

14 Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.

15 For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.

16 Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.

17 Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

18 Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det øde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.

19 Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.

20 Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.

21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.

22 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#8043

学习本章节

  
/10837  
  

8043. 'Whatever opens the womb' means which springs from charity. This is clear from the meaning of 'whatever opens the womb' as that which is born directly from someone who has been regenerated, thus which springs from charity, in accordance with what has been stated immediately above in 8042. For when a person is conceived anew he so to speak enters the womb again; and when a person is born anew he so to speak comes out of the womb again. But this time, what is conceived in and born from the womb is not the person as a person; rather it is faith, the offspring of charity. This faith gives the person a spiritual character; it so to speak remakes the person himself since his life is now begotten by it. From all this one may now see what is meant in the spiritual sense by 'whatever opens the womb'. Angels, whose ideas are solely spiritual ones, do not understand the expression in any other way. What 'the womb' means, and also what 'being in the womb' and 'coming out of the womb' mean, see 3293 (end), 3294, 3967, 4904, 4918, 4931, 5052, 5054, 6433.

[2] Since those things are meant by 'the womb', the Word speaks of the Lord as Him who 'formed from the womb', that is, who is the Regenerator, as in Isaiah,

Thus said Jehovah who made you and formed you from the womb, who helps you, Fear not, O My servant Jacob, and Jeshurun whom I have chosen, for I will pour out water upon thirsty land, and streams upon the dry I will pour out My spirit upon your seed, and blessing upon your sons. Isaiah 44:2-3.

The Lord is spoken of as Him who 'made and formed from the womb' because He regenerates a person, making a spiritual person out of one who is natural. Since regeneration is accomplished through truth and good it says that He will pour out water upon thirsty land and spirit upon his seed; for 'water' means the truth of faith, 2702, 3058, 3424, 4976, 5668, 7307, and 'spirit' means the good of charity, in the same way as 'water' and 'spirit' do in John,

Jesus said to Nicodemus, Truly, truly I say to you, Unless a person is born again he cannot see the kingdom of God. Nicodemus said to Him, How can a person be born when he is old? Can he come a second time into his mother's womb? Jesus answered, Truly, truly I say to you, Unless a person has been born of water and spirit, he cannot enter the kingdom of God. That which has been born of the flesh is flesh, but that which has been born of the spirit is spirit. Are you a teacher in Israel, and do not know this? John 3:3-6, 10.

[3] The Lord is again called the One who 'formed from the womb' elsewhere in Isaiah,

Thus said Jehovah, your Redeemer, and He who formed you from the womb, I am Jehovah who makes all things, who spreads out the heavens Alone, and who stretches out the earth by Myself. Isaiah 44:24.

'The heavens' and 'the earth' are used to mean in a general sense the internal and the external Church, 82, 1411, 1733, 1850, 3355, 4535, and in a particular sense the internal and the external aspects of the Church with a person who has been regenerated; and 'spreading out' and 'stretching out' mean making or creating by the use of Divine power, 7673. This is why the Lord as Regenerator is referred to as Maker and Creator, and why regeneration is referred to as a new creation.

[4] 'Womb' is used in a similar way in the same prophet,

Hearken to Me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel who have been carried from the belly who have been borne from the womb. Isaiah 46:3.

And in David,

On You, O Lord Jehovih, I have been laid from the womb; You brought me out of my mother's bowels; You are my praise continually Psalms 71:6.

From all this one may now see what is meant in the internal sense by 'whatever opens the womb' and consequently by 'the firstborn'.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.