A Bíblia

 

Esekiel 33

Estude

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,

3 og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,

4 men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;

5 han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.

6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

7 Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

8 Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig , og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

9 Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

10 Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?

11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I , Israels hus?

12 Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.

13 Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han .

14 Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig , og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

15 så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke .

16 Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

17 Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

18 Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han .

19 Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.

20 Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.

21 I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.

22 Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.

23 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

24 Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

25 Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?

26 I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?

27 Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal av pest.

28 Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

29 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.

30 Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!

31 kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

32 Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.

33 Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.

   

Das Obras de Swedenborg

 

Apocalypse Explained # 55

Estudar Esta Passagem

  
/ 1232  
  

55. And I heard behind me a great voice, as of a trumpet, signifies manifest perception of Divine truth about to be revealed from heaven. This is evident from the signification of "hearing," as being to perceive and obey (See Arcana Coelestia 2542, 3869, 4653, 5017, 7216, 8361, 8990, 9311, 9397); and from the signification of "behind me," as being manifestly (of which hereafter); and from the signification of "voice," when heard out of heaven, as being Divine truth (See Arcana Coelestia 219-220, 3563, 6971, 8813, 8914); and from the signification of a "trumpet," as being truth to be revealed out of heaven (of which hereafter). "Behind me" signifies manifestly, because the things that flow in from heaven into man's affection flow in into the occipital region, and come thus into his manifest perception; for whatever enters into affection is manifestly perceived, for the whole life of perception is from affection; but whatever flows out of heaven immediately into the thought flows into the region above the forehead. (Concerning this influx, see in the work on Heaven and Hell 251.) From this it is clear what is signified by John's having heard "behind him," and by his afterwards "having turned to see the voice which spoke with him." A "trumpet" or "horn" signifies Divine truth about to be revealed out of heaven, because sometimes Divine truth is heard in this way when it flows down from the Lord through the heavens with man; for it is increased in coming down; and it thus flows in. But it is thus heard only in the beginning with those through whom Divine truth is to be revealed in the ultimate sense, which is representative of interior things. But afterwards it is heard as a human voice. From this it is evident why "the voice of a trumpet" or "horn" signifies Divine truth about to be revealed out of heaven.

[2] He who is aware that "trumpet" or "horn," signifies Divine truth out of heaven can understand many passages in the Word where these are mentioned. As in Matthew:

He shall send forth His angel, with a great sound of a trumpet, and they shall gather together the elect from the four winds (Matthew 24:31).

In Isaiah:

All ye inhabitants of the world, and ye dwellers on the earth, when the sign of the mountains shall be lifted up, see ye; and when the trumpet is blown, hear ye (Isaiah 18:3).

In Jeremiah:

Proclaim with the trumpet in the land. Set up a standard towards Zion. How long shall I see the standard, and hear the sound of the trumpet? For my people are foolish, they are sottish sons, and they have no understanding (Jeremiah 4:5-6, 21-22).

In the same:

I set watchmen over you, saying, Hearken to the sound of the trumpet. But they said, We will not hearken. Therefore hear, ye nations (Jeremiah 6:17-18).

In Ezekiel:

He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him; whereas if he had taken warning he should have delivered his soul (Ezekiel 33:5).

In Hosea:

[Set] the trumpet to thy mouth, because they have transgressed My covenant, and trespassed against My law (Hosea 8:1).

In Zechariah:

The Lord Jehovih shall blow the trumpet, and shall go with the whirlwinds of the south (Zechariah 9:14).

In David:

God is gone up with a shout, and Jehovah with the sound of a trumpet (Psalms 47:5).

And also in Revelation (chap. Revelation 4:1; 8:2, 7-8, 13; 9:1, 13, 14; 10:7; 18:22). Because a "trumpet" signified Divine truth, therefore when Divine truth was first about to be revealed before the people of Israel:

Sounds of a trumpet were heard from Mount Sinai (Exodus 19:16).

For this reason sounding the trumpet became representative with them:

When they were to assemble, and when they went forward, and also in their solemnities, at the beginnings of months, at burnt-offerings and eucharistic sacrifices (Numbers 10:1-10).

They also sounded trumpets when they went forth to battle against the Midianites (Numbers 31:6).

And when they took the city of Jericho (Joshua 6:4-20);

for wars and battles signified spiritual combats, which are combats of truth against falsity, and of falsity against truth.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.