De Bijbel

 

1 Mosebok 17

Studie

   

1 Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!

2 Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.

3 Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:

4 Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.

5 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.

6 Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.

7 Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.

8 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

9 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.

10 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres

11 I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.

12 Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.

13 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.

14 Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.

15 Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.

16 Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.

17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?

18 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!

19 Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.

20 Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

21 Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.

22 Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.

23 Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.

24 Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.

25 Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.

26 Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;

27 og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.

   

Commentaar

 

Exploring the Meaning of Genesis 17

Door New Christian Bible Study Staff

Here are some excerpts from Swedenborg's "Arcana Coelestia" that help explain the inner meaning of this chapter:

AC 1985. The subject here treated of is the union of the Lord’s Divine Essence with the Human Essence, and of the Human Essence with the Divine Essence; and also the conjunction of the Lord, through the Human Essence, with the human race.

AC 1986. Jehovah was manifested to the Lord in His Human (verse 1). Foretelling the union (verses 2, 3); namely, of the Divine with the Human, and of the Human with the Divine (verses 4, 5). And that all good and truth is from Him (verse 6). The conjunction of the Divine with the human race would thus be effected through Him (verse 7). And the heavenly kingdom would be His, which He would give to those who should have faith in Him (verses 8, 9). But man must first remove his loves and their foul cupidities, and so be purified; this is what was represented and is signified by circumcision (verses 10, 11). Thus conjunction would be effected, both with those who are within the church, and with those who are without it (verse 12).

[2] Purification must by all means precede; otherwise there is no conjunction, but condemnation; and yet after all the conjunction cannot take place except in man‘s impurity (verses 13, 14). The union of the Human Essence with the Divine Essence, or of truth with good, is foretold (verses 15 to 17). Also conjunction with those who are in the truths of faith, namely, as with those who are of the celestial church, so with those who are of the spiritual church (verses 18, 19). And that the latter also would be imbued with the goods of faith (verse 20). In conclusion, these things will be effected through the union in the Lord of the Human Essence with the Divine Essence (verse 21). The end of the prediction (verse 22). It was so to be done, and it was so done (verses 23 to 27).

Van Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1986

Bestudeer deze passage

  
/ 10837  
  

1986. Jehovah was manifested to the Lord in His Human, verse 1. The union is foretold, verses 2-3, namely of the Divine with the Human, and of the Human with the Divine, verses 4-5. From Him comes everything good and true, verse 6. So the conjunction of the Divine with the human race was to be effected through Him, verse 7. The heavenly kingdom was to be His, which He would give to those who have faith in Him, verses 8-9. But man must first of all remove [his own] loves 1 and their foul desires, and so be purified. This is what was represented by and what is meant by circumcision, verses 10-11. Thus conjunction would be effected, both with those inside the Church and with those outside it, verse 12. Purification must definitely come first, otherwise there is no conjunction, only condemnation; and yet conjunction cannot come about except in man's impurity, verses 13-14. The union of the Human Essence with the Divine Essence, that is, of truth with good, is foretold, verses 15-17. Also the conjunction with those people who are governed by the truths of faith is referred to; that is to say, as it existed with those who belonged to the celestial Church, so it would exist with those who belonged to the spiritual Church, verses 18-19. The latter as well were to be endowed with goods of faith, verse 20. A concluding statement that these things would be achieved through the union of the Human Essence with the Divine Essence in the Lord, verse 21. The end of what is foretold, verse 22. This was the way it would take place and did take place, verses 23-27.

Voetnoten:

1. i.e. self-love and love of the world; see 2040-2041.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.