The Bible

 

Jeremias 51

Study

   

1 sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai*. / {* Leb-Kamai, d.e. mine motstanderes hjerte eller midtpunkt, et navn på Babel.}

2 Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.

3 Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann!

4 Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater.

5 For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

6 Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort.

7 Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende.

8 Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges.

9 Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene.

10 Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning!

11 Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

12 Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.

13 Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.

14 Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig.

15 Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.

16 Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.

17 Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

18 De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.

19 Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

20 Du* er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker; / {* Babel. JE 50, 23.}

21 med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører;

22 med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru;

23 med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.

24 Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren.

25 Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg.

26 Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.

27 Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper!

28 Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han* råder over! / {* d.e. mederkongen.}

29 Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.

30 Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt.

31 Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,

32 vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet.

33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne.

34 Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort.

35 Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si.

36 Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.

37 Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.

38 De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.

39 Når de er blitt hete*, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne**, sier Herren. / {* av vin; HSE 7, 5.} / {** V. 57; 25, 26. Es. 21, 5. HAB 2, 16. DNL 5, 1 fg.}

40 Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker.

41 Se, Sesak* er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene! / {* JE 25, 26.}

42 Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger.

43 Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem.

44 Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt.

45 Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede!

46 Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker.

47 Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der.

48 Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.

49 Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord!

50 I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!

51 Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus.

52 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne.

53 Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren.

54 Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.

55 For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres* bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre. / {* fiendenes.}

56 For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder.

57 Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

58 sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden.

59 Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.

60 Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel.

61 Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord!

62 Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.

63 Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat,

64 og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #10287

Study this Passage

  
/ 10837  
  

10287. 'And he who puts any of it on a foreigner' means a joining together for those who do not acknowledge the Lord, and so who are subject to evils and to the falsities of evil. This is clear from the meaning of 'putting it on someone' - when the subject is Divine Truths, meant by the sweet-smelling ointment - as a joining together; and from the meaning of 'a foreigner' as those who do not belong to the Church, thus those who do not acknowledge the Lord, consequently who are subject to evils and falsities. Anyone who does not acknowledge the Lord does not belong to the Church; and anyone who rejects the Lord is subject to evils and falsities. For goodness and truth come from no other source than Him. The fact that such people are meant by 'foreigners' will be clear from the places in the Word which will follow below. But first something must be stated regarding the joining of Divine Truth among those who do not acknowledge the Lord. Such a joining together constitutes profanation, for profanation is a joining of Divine Truth to falsities arising from evil. The joining together that constitutes profanation is something which cannot happen with any at all except those who have first acknowledged the things which are the Church's, and especially the Lord, but subsequently reject them. For acknowledgement of the Church's truths and of the Lord leads to contact with the heavens, and consequently to an opening of a person's interiors towards heaven; and a subsequent rejection of them leads to a joining of the same truths to falsities arising from evil. For everything a person acknowledges remains implanted in him; nothing present with a person which has entered through acknowledgement is destroyed.

[2] The state of a person with whom profanation exists is one in which he is in contact with the heavens and at the same time with the hells, through truths with the heavens and through the falsities of evil with the hells. As a result of this, in the next life a tearing apart takes place with such people, which destroys the whole of their inner life. After the tearing apart they hardly look like human beings any longer; they look like bones that have been scorched and have little life in them. See what has been stated and shown previously regarding profanation in the following places,

Profaners are those who have first acknowledged God's truths but subsequently reject them, 1001, 1010, 1059, 2051, 3398, 4289, 4601, 6348, 6959, 6963, 6971, 8394.

People who have rejected them since early childhood, such as Jews and others, are not profaners, 593, 1001, 1010, 1059, 3398, 3489, 6963.

The Lord takes the greatest care to guard against the occurrence of profanation with a person, 301-303, 1327, 1328, 2426, 3398, 3402, 3489, 6595.

[3] But it should be realized that the genera of profanation are very many, and the species composing those genera are very many. For there are those who profane the Church's forms of good and those who profane its truths; there are those who profane greatly and those who profane slightly; there are those who profane on a more internal level and those who profane on increasingly external levels; there are those who profane through belief contrary to the Church's truths and forms of good, there are those who profane through the life they lead, and those who profane through their worship. Consequently there exist very many hells of profaners, which are distinct and separate from one another, in accord with their different kinds of profanation. The hells of those who profane good are behind one's back, whereas the hells of profanation of truth are underfoot and to the sides. They are deeper than the hells of all other evils and are rarely opened.

[4] Those who do not acknowledge the Lord and refuse to do so, whether they are outside the Church or inside it, thus those who are subject to evils and to the falsities of evil, are meant by 'foreigners'; and in the abstract sense, without reference to actual persons, evils and the falsities of evil are meant. This is clear from very many places in the Word. The reason for saying 'those who do not acknowledge the Lord, thus those who are subject to evils and the falsities of evil' is that people who do not acknowledge the Lord are inevitably subject to evils and the falsities of evil; for the Lord is the source of all good and of all the truth of good. Those therefore who reject the Lord are subject to evils and the falsities of evil, as accords with the Lord's words in John,

Unless you believe that I am, you will die in your sins. John 8:24.

[5] The fact that such people are meant by 'foreigners' is clear from the following places: In Isaiah,

Your land will be a lonely place, your cities have been burned with fire; foreigners will devour your ground before you, and it will be a lonely place, as if overturned by foreigners 1 . Isaiah 1:7.

Here land should not be understood by 'land', nor cities and ground by 'cities' and 'ground'. Instead the Church should be understood by 'land' and likewise by 'ground', and by 'cities' the Church's truths, called its doctrinal teachings, which are said to have been 'burned with fire' when they have been destroyed by the evils of self-love and love of the world. From this it is evident what is meant by 'foreigners will devour your ground', namely evils and the falsities of evil destroying the Church, and by 'your land will be a lonely place' and 'your cities have been burned with fire'.

'Land' or earth means the Church, see in the places referred to in 9325, and 'ground' likewise, 566, 1068.

'Cities' are the Church's doctrinal teachings, thus its truths, 2268, 2451, 2712, 2943, 3216, 4492, 4493.

'Fire' means the evil of self-love and love of the world, 1297, 1861, 2446, 5071, 5215, 6314, 6832, 7575, 9141.

[6] In Jeremiah,

Shame covered our faces when foreigners came against the sanctuaries of Jehovah's house. Jeremiah 51:51.

'Foreigners coming against the sanctuaries of Jehovah's house' are evils and the falsities of evil that go against the Church's truths and forms of good. The word 'foreigners' was used to mean members of the gentile nations who were slaves in the Jewish Church, and the gentile nations of that land also mean evil and falsities, 9320. In the same prophet,

You say, There is no hope, no; but I will love foreigners, and after them I will go. Jeremiah 2:25.

'Loving foreigners and going after them' means loving evils and the falsities of evil, and worshipping them.

[7] In Ezekiel,

I will bring a sword upon you, and will give you into the hand of foreigners. Ezekiel 11:8-9.

'Bringing a sword upon' means falsities arising from evil set in conflict against truths springing from good. 'Giving into the hand of foreigners' means to the end that they may believe and serve those falsities. For the meaning of 'a sword' as truth engaged in conflict against falsities, and in the contrary sense falsity engaged in conflict against truths, see 2799, 6353, 7102, 8294.

[8] In the same prophet,

You will die the deaths of the uncircumcised in the hand of foreigners. Ezekiel 28:10.

'The uncircumcised' are those who, for all the religious teachings they know, lead lives steeped in foul loves and the desires that go with them, 2049, 3412, 3413, 4462, 7045, 7225, the death they die being spiritual death. 'In the hand of foreigners' means subject to evils themselves and the falsities of evil.

[9] In the same prophet,

Jerusalem, an adulterous woman, takes foreigners instead of her husband. Ezekiel 16:32.

'Jerusalem, an adulterous woman' stands for the Church in which good has been adulterated; 'taking foreigners' stands for its acceptance, in life and doctrine, of evils and the falsities of evil. In Joel,

Jerusalem will be holy, and foreigners will not pass through her any longer. Joel 3:17.

Here also 'Jerusalem' stands for the Church, but one in which people acknowledge the Lord, lead good lives, and believe truths coming from the Lord. 'Foreigners will not pass through her any longer' means that evils and the falsities of evil coming from hell will not enter it.

[10] In David,

Foreigners have risen up against me, and violent ones have sought my soul. Psalms 54:3.

Here also 'foreigners' stands for evils and the falsities of evil, and 'violent ones' for these same evils and falsities acting violently against forms of good and truths. Those who see solely the literal sense of the Word take 'foreigners' to mean nothing more than those outside the Church who were rising up against David. But no ideas of actual persons enter the thinking of those in heaven, only the realities meant by them, 8343, 8985, 9007, so that they think not of people but things that are foreign or alien, that is, those which are alienated from the Church, thus evils and the falsities of evil which destroy the Church. And by 'David', against whom the foreigners were rising up, those in heaven understand the Lord, 1888, 9954.

[11] In Moses,

He forsook the God who made him, and despised the Rock of his salvation. They provoked Him to jealousy through foreign [gods]. Deuteronomy 32:15-16.

'Forsaking God' and 'despising the Rock of salvation' stand for rejecting the Lord, 'provoking through foreign [gods]' for doing so through evils and the falsities of evil, 'the Rock of salvation' being the Lord in respect of the truths of faith, see 8581. In addition to all this there are other places in which 'foreigners' stands for evils and falsities, such as Isaiah 25:2, 4-5; Jeremiah 30:8; Ezekiel 31:11-12.

[12] Since 'foreigners' meant those who are subject to evils and the falsities of evil, and consequently in the abstract sense meant evils and the falsities of evil, it was forbidden for a foreigner to eat that which was holy, Leviticus 22:10; no foreigner was permitted to come near and perform the priestly function or guard the sanctuary; and any who did come near was to be put to death, Numbers 1:51; 3:10, 38; 18:7;

[13] furthermore no incense was to be offered on foreign 2 fire, and because Aaron's sons Nadab and Abihu did offer incense on it they were devoured by fire from heaven, Leviticus 10:1-2. For holy fire which was taken from the altar was a sign of love derived from God, whereas foreign fire was a sign of love coming from hell, and therefore also of evils and the desires that go with them, see 1297, 1861, 2446, 5071, 5215, 6314, 6832, 7575, 9141.

[14] Mention is also made in the Word of those who are foreign-born, a different word being used in the original language from that rendered 'foreigners', and by them falsities themselves are meant, as in Lamentations,

O Jehovah, look upon our shame. Our inheritance has been turned over to foreigners, and our houses to the foreign-born. Lamentations 5:1-2.

In Obadiah,

Foreigners led his strength 3 captive, and the foreign-born entered his gates and cast 4 lots for Jerusalem. Obad. verse 11.

'Casting lots for Jerusalem' stands for destroying the Church and scattering its truths.

[15] In Zephaniah,

I will punish 5 the princes and the king's sons, and all clothed with the clothing of him who is foreign-born. Zephaniah 1:8.

Those 'clothed with the clothing of him who is foreign-born' stand for people subject to falsities; for 'the princes' and 'the king's sons' who are to undergo punishment mean leading truths and in the contrary sense leading falsities. For this meaning of 'princes', see 1482, 2089, 5044, and for that of 'kings' as truths themselves and in the contrary sense falsities themselves, 2015, 2069, 3009, 4581, 4966, 5044, 5068, 6148, so that 'the king's sons' means things derived from those truths or falsities.

[16] In David,

Deliver me, and rescue me from the hands of the sons of him who is foreign-born, whose mouths speak vanity, and whose right hands are the right hands of falsehood. Psalms 144:7-8, 11.

'The sons of him who is foreign-born', it is plainly evident, means those subject to falsities, and so means falsities themselves, for it says, 'Whose mouths speak vanity, and whose right hands are right hands of falsehood', 'vanity' meaning false ideas composing doctrine, and 'falsehood' false ways of life, 9248.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.