The Bible

 

Jeremias 48

Study

   

1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.

2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.

3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.

4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.

5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.

6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!

7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.

8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.

9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.

10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!

11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.

12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.

13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.

14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?

15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.

17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!

18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.

19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?

20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!

21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at

22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im

23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon

24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.

25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.

26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.

27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?

28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!

29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.

30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.

31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.

32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.

33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik* / {* d.e. det lyder frydeskrik fra de seierrike fiender, ikke fra høstfolkene; JE 51, 14.}

34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.

35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.

36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.

37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.

38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.

39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.

40 For så sier Herren: Se, han* flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab. / {* Nebukadnesar. JE 49, 22.}

41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.

42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.

43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.

44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.

45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.

46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.

47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #10184

Study this Passage

  
/ 10837  
  

10184. 'Its roof' means what is inmost. This is clear from the meaning of 'the roof' as what is inmost. One reason why 'the roof' has this meaning is that it is the uppermost or highest part, and that which is uppermost or highest means what is inmost, in accord with what has been shown above in 10181; and another reason is that 'the roof' has the same meaning as the head on a person's body. For all representatives on the natural level resemble the human form and carry the same meaning as the parts of it they resemble, 9496. For the meaning of 'the head' as what is inmost, see 5328, 6436, 7859, 9656, 9913, 9914. What is inmost meant here by 'the roof of the altar of incense' is the inmost component of worship. Within worship there are levels similar to those within the person offering it, namely an inmost level, a middle level, and an outward level. The inmost is called celestial, the middle is called spiritual, and the outward is called natural, 4938, 4939, 9992, 10005, 10017, 10068. These degrees are by virtue of correspondence meant by the head, breast, and feet, and in like manner by the roof, walls, and horns of the altar of incense.

[2] Since 'the roof' means that which is celestial, which is what is inmost, it also means good, for in all places good is inmost, while truth emanates from it just as, to use a comparison, light does from a flame. This is what should be understood by 'the roof' in Matthew,

Then let him who is on the roof of the house not go down to take anything out of his house. Matthew 24:17; Mark 13:15; Luke 17:31.

This refers to the last times of the Church. 'Being on the roof' means the state of a person in whom good is present, and 'going down to take anything out of the house' means going back to a previous state, see 3652 and the places referred to in 9274. And in Jeremiah,

On all the roofs of Moab and in its streets there is mourning everywhere. Jeremiah 48:38.

'Mourning on all roofs' means the ruination of all forms of good among those meant in the representative sense by Moab, that is, those in whom natural good is present, who easily allow themselves to be led astray, 2468; and 'mourning in the streets' means the ruination of all truths, truths being meant by 'streets', see 2336.

[3] Since 'the roof' meant good the houses of the ancients had roofs on which they used to walk and on which they also used to worship, as becomes clear from 1 Samuel 9:25-26; 2 Samuel 11:2; Zephaniah 1:5. In Moses,

When you build a new house you shall make a parapet for your roof, that you may not bring blood 1 on your house if someone falls from it. You shall not sow your vineyard with mixed seed, lest the yield from the seed which you have sown and from the produce of your vineyard be forfeited 2 . You shall not plough with an ox and an ass together. You shall not wear a garment made of wool and flax mixed together 3 . Deuteronomy 22:8-11.

[4] From these quotations it is again evident that 'the roof' means the good of love, for the commands in them each embody similar meanings which only the internal sense can make evident. That is, they mean that one who is governed by good, which is the state of a person who has been regenerated, must not return to the state of truth, which was that person's previous state, or his state when being regenerated. During this state the person is led by means of truth towards good, that is, partly from self; but in the state which comes after it, that is to say, when the person has been regenerated, he is led by good, that is, by the Lord by means of good.

[5] This is the arcanum that lies within each of those commands, and so is akin to that which occurs in the Lord's words in Matthew,

Then let him who is on the housetop not come down to take anything out of his house; and let him who is in the field not turn back to take his clothes. Matthew 24:17-18.

In Mark,

Let him who is on the roof not go down into the house, nor go in to fetch anything out of his house. And let him who is in the field not turn back again to fetch his garment. Mark 13:15-16.

And in Luke,

On that day, whoever will be on the housetop with his vessels in the house, let him not come down to take them away; and whoever is in the field, let him likewise not return to the things behind him. Remember Lot's wife. Luke 17:31-32.

[6] Who can fail to see that these places contain the arcana of heaven? For if they did not contain them, what point would there be to telling people not to come down from the housetop, not to turn back from the field and return to their house, and to remember Lot's wife? Such arcana are in like manner contained in those laws in Moses which declare that they should make a parapet around their roof, so that there would be no blood 1 if they fell, and immediately after that the field should not be sown with a mixture of seed and the produce of the vineyard, that it should not be ploughed with an ox and an ass together, and that they should not wear a garment made of wool and flax mixed together. 'The roof' means good, and 'to be on the housetop' or on the roof means a person's state when that person is governed by good. 'Falling' from the roof means sinking back into the previous state, while 'blood' means the violence done then to goodness and truth, 374, 1005, 4735, 6978, 7317, 7326. 'The vineyard' means the Church among mankind; 'the produce of the vineyard' means the state of truth, 9139; and 'the seed' of wheat or barley means the state of good, 3941, 7605. 'An ox' also means good, and 'ploughing with an ox' the state of good, 2781, 9135; and 'wool' and 'wearing a garment made of wool' have the same meanings, 9470. 'An ass' means truth, 2781, 5741, and so too does 'flax' or 'linen', 7601, 9959. But for anything more about the nature of this arcanum, see the explanations in the places referred to in 9274.

Footnotes:

1. i.e. guilt on account of bloodshed or injury caused by negligence

2. literally, become holy i.e. be devoted to the sanctuary

3. literally, a garment mixed, with wool and flax together

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.