The Bible

 

1 Mosebok 7

Study

   

1 sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

23 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #765

Study this Passage

  
/ 10837  
  

765. Thus far the temptation of the man of the church called “Noah” has been treated of: first, his temptation as to things of the understanding, which are truths of faith (verses 6-10); and then his temptation as to things of the will, which have regard to the goods of charity (verses 11-12). The end or purpose of the temptations was that a man of the church or a new church might be born again by their means; seeing that the Most Ancient Church had perished. This church called “Noah” was as before said of a different character from that of the Most Ancient Church; that is to say, it was spiritual, the characteristic of which is that man is born again by means of doctrinal matters of faith, after the implantation of which a conscience is insinuated into him, lest he should act against the truth and good of faith; and in this way he is endowed with charity, which governs the conscience from which he is thus beginning to act. From this it is evident what a spiritual man is; that he is not one who believes faith without charity to be saving, but one who makes charity the essential of faith, and acts from it. That such a man or such a church might arise, was the end in view, and therefore that church itself is now treated of. That the church is now treated of is evident also from the repetition as it were of the same matter; for it is said here: “in the selfsame day entered Noah, and Shem, and Ham, and Japheth, the sons of Noah, and Noah’s wife, and the three wives of his sons with them, into the ark;” and likewise above in verse 7, but in these words: “and Noah went in, and his sons, and his wife, and his sons’ wives with him, into the ark.” But now, because the church is treated of, the sons are named, “Shem, Ham, and Japheth” who when thus named signify the man of the church, but when called “sons” without names, signify truths of faith. Besides, that which was said in verses 8-9 about the beasts and the fowls that went into the ark is repeated again, in verses 14-16, but here with a difference accordant with and applicable to the subject of the church.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.