The Bible

 

1 Mosebok 26

Study

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #9430

Study this Passage

  
/ 10837  
  

9430. 'And the cloud covered it' means the lowest level of the Word, which is obscure, comparatively so. This is clear from the meaning of 'the cloud' as the lowest level of the Word or its literal sense, dealt with in the Preface to Genesis 18, and in 4060, 4391, 5922, 6343 (end), 6752, 8106, 8443, 8781. The reason why that sense is called 'the cloud' is that it lies in obscurity, compared with the inward sense; for the inward sense dwells in the light of heaven. The outward lies in obscurity and resembles a cloud because it is intended for a person while in the world, whereas the inward sense is intended for a person when he enters heaven. But it should be recognized that while a person is in the world he is at the same time guided by the inward sense of the Word if in faith and life he is guided by teachings of the Church which are authentic. For through those teachings the inward sense of the Word is inscribed at that time on both his understanding and his will, on his understanding through the faith he has and on his will through the life he leads. When such a person enters heaven he understands the Word solely according to its inward sense and ceases to know anything of its outward sense. This now seems to him to be like a cloud that swallows up rays of light it receives.

[2] The person now understands the Word, as has been said, according to its inward and not according to its outward sense. This is so because the Lord uses God's truth present with people in the world, which is the Word, to teach all who are in heaven, the reason for this being that those people live on the lowest level of order, and everything on interior levels ends in the lowest. The lowest is so to speak the support for the interior levels, which stand and rest on it. The Word in the letter is Divine Truth on the lowest level of order, in the same way as the natural and sensory level is the lowest level of order in members of the Church with whom Divine Truth is present. On this lowest level in them, as on that of the Word, interior levels terminate and rest. All this is like a house and its foundations. The actual house is heaven, and it is also Divine Truth there such as the Word is in its inward sense, while the foundations are the world and also Divine Truth there such as the Word is in its outward sense. Just as the house rests on its foundations, so too heaven rests on the Church, and consequently Divine Truth in heaven on Divine Truth on earth. For through the Word a continuous link exists from the Lord by way of heaven right down to people in the world. This is the reason why the Lord always provides for the existence of a Church on earth, where Divine Truth may exist on its lowest level. This is an arcanum unknown to anyone up to now, an arcanum implied in the matters introduced at 9357, 9360. Let everyone take care therefore not to damage the Word in any way; for those who damage it damage what is indeed Divine.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.