The Bible

 

1 Mosebok 2

Study

   

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig .

18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #155

Study this Passage

  
/ 10837  
  

155. The words “a rib was built into a woman” have more things inmostly concealed in them than it is possible for anyone ever to discover from the letter; for the Word of the Lord is such that its inmost contents regard the Lord Himself and His kingdom, and from this comes all the life of the Word. And so in the passage before us, it is the heavenly marriage that is regarded in its inmost contents. The heavenly marriage is of such a nature that it exists in the Own, which, when vivified by the Lord, is called the “bride and wife” of the Lord. Man’s Own thus vivified has a perception of all the good of love and truth of faith, and consequently possesses all wisdom and intelligence conjoined with inexpressible happiness. But the nature of this vivified Own, which is called the “bride and wife” of the Lord, cannot be concisely explained. Suffice it therefore to observe that the angels perceive that they live from the Lord, although when not reflecting on the subject they know no other than that they live from themselves; but there is a general affection of such a nature that at the least departure from the good of love and truth of faith they perceive a change, and consequently they are in the enjoyment of their peace and happiness, which is inexpressible, while they are in their general perception that they live from the Lord. It is this Own also that is meant in Jeremiah, where it is said:

Jehovah hath created a new thing in the earth, a woman shall compass a man (Jeremiah 31:22)

It is the heavenly marriage that is signified in this passage also, where by a “woman” is meant the Own vivified by the Lord, of which woman the expression “to compass” is predicated, because this Own is such that it encompasses, as a rib made flesh encompasses the heart.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.