The Bible

 

1 Mosebok 14

Study

   

1 I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim,

2 da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar.

3 Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er.

4 Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra.

5 Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im

6 og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen.

7 Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.

8 Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen,

9 mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.

10 Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene.

11 Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort.

12 De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma.

13 Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.

14 Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan.

15 Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus.

16 Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket.

17 Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.

18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.

19 Og han velsignet ham og sa: velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!

20 Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.

21 Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!

22 Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:

23 Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

24 Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #1695

Study this Passage

  
/ 10837  
  

1695. And all their food. That this signifies that they were deprived of the power of thinking falsity, is evident from the signification of “food.” What the celestial, spiritual, and natural food are that are enjoyed in the other life, has been shown before (n. 56-58, 680, 681). These also correspond to the food of the body; and therefore are represented in the Word by food, and are called “food.” But the food of evil and infernal spirits is that which is contrary to wisdom, intelligence, and true knowledge, which is all falsity; and wonderful to say, evil spirits are sustained by this food. The reason that it sustains them is that it is their life. Unless there is given them the means of vilifying the truth, and indeed of blaspheming it, they cannot live. But still license is given them to think and speak only that falsity which is from their evil, and not that which is contrary to their evil, for this would be deceit for insofar as they speak falsity from their evil, it is from their life; and then it is forgiven them, because their nature is such that otherwise they could not live.

[2] As to their being deprived of the power of doing evil and of thinking falsity, the case is this: In the combats of temptations the evil spirits are permitted to draw forth all the evil and falsity that are in the man, and to battle from the evil and falsity of the man; but when they have been overcome, they are no longer permitted to do so, for they instantly perceive in the man that good and truth have been confirmed. Spirits, more than men, are gifted with such perception; from the very sphere of a man who has been confirmed in truth and good, they know at once how the case is, what answer they will get, and more besides. This is plainly evident with the spiritual regenerate man, with whom there are evil spirits equally as well as with the non-regenerate, but they are subjugated and serve. This is what is meant by their being deprived of the power of doing evil and of thinking falsity.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.