The Bible

 

1 Mosebok 11

Study

   

1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

4 sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen e'u.

19 Og efterat Peleg hadde fått e'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

20 Da e'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

21 Og efterat e'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #1328

Study this Passage

  
/ 10837  
  

1328. And from thence did Jehovah scatter them upon the faces of all the earth. That this signifies that internal worship was annihilated, may be seen from the signification of “scattering,” as being to dissipate. In the proximate sense, the scattering over the faces of all the earth, means the dispersion of those who desire to build the city of Babel; but as these are they who deprive others of all the knowledge of truth, as before said, the words signify, at the same time, the deprivation of internal worship; for the one is a consequence of the other; and here we have the consequence, for it is stated for the third time. That the First Ancient Church was deprived of the knowledges of truth and good, is evident from the fact that the nations which constituted that Ancient Church became for the most part idolaters, and yet had a certain external worship. The lot of those idolaters who are outside the church is much better than that of those idolaters who are within the church; for the former are external idolaters, whereas the latter are internal idolaters. That the lot of the former is better, is evident from the words the Lord spoke in Luke 13:23, 28-30; Matthew 8:11-12. This therefore is the reason why the state of this Ancient Church was changed.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.