The Bible

 

1 Mosebok 1

Study

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.

4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.

12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.

25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!

29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.

31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

From Swedenborg's Works

 

True Christian Religion #20

Study this Passage

  
/ 853  
  

20. (ii) THE ONE GOD IS SUBSTANCE ITSELF AND FORM ITSELF, AND ANGELS AND MEN ARE SUBSTANCES AND FORMS DERIVED FROM HIM; TO THE EXTENT THAT THEY ARE IN HIM AND HE IN THEM, SO FAR ARE THEY IMAGES AND LIKENESSES OF HIM.

Since God is Being, He is also substance, for unless being is substance, it is an imaginary entity, for substance is a subsisting entity. One who is substance must also be form, for substance without form is an imaginary entity. Both can therefore be predicated of God, but on condition that He is the sole, very and prime substance and form. It was proved in THE WISDOM OF THE ANGELS ON THE DIVINE LOVE AND THE DIVINE WISDOM (published at Amsterdam in 1763) that this form is the very form of man, that is, God is very man, and all of his attributes are infinite; and likewise that angels and men are substances and forms created and ordered so as to receive the Divine influences reaching them through heaven. In the Book of Creation they are therefore called images and likenesses of God (Genesis 1:26-27); elsewhere they are called His sons and begotten of Him. It will be proved at length in the course of this book that in so far as a man lives under Divine guidance, that is, allows himself to be led by God, so far does he become, more and more inwardly, an image of God.

[2] If the minds of men did not form the idea that God is prime substance and form, and that His form is the very form of man, they would easily fall into fantastic, ghost-like, ideas about God Himself, the origin of man and the creation of the world. They could not avoid thinking of God as the primeval nature of the universe, and consequently as its expanse, or as it were a void or nothingness. They would think of the origin of man as if it were a fortuitous concourse of atoms to make such a form; of the creation of the world as owing its substances and forms to geometric points and lines, which since they lack attributes are in themselves non-existent. In the case of such people everything relating to the church is like the river Styx or the thick darkness of Tartarus.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.