The Bible

 

1 Mosebok 1

Study

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.

4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.

12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.

25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!

29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.

31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #31

Study this Passage

  
/ 10837  
  

31. That 'the great lights' mean love and faith, and are also mentioned as the sun, the moon, and the stars, is clear from various places in the Prophets, as in Ezekiel,

When I have blotted you out, I will cover the heavens and darken their stars, I will cover the sun with a cloud, and the moon will not give its light. All the bright lights in the heavens I will make dark over you, and I will put darkness over your land. Ezekiel 32:7-8.

This refers to Pharaoh and the Egyptians, who are used in the Word to mean the sensory and the factual. The meaning here is that they will have blotted out love and faith by means of sensory evidence and factual knowledge. In Isaiah,

The day of Jehovah for making the earth a desolation; for the stars of the heavens and their constellations 1 will not give their light; the sun will be darkened in its rising, and the moon will not shed its light. Isaiah 13:9-10.

In Joel,

The day of Jehovah is coming, a day of darkness and thick darkness. The earth quakes before Him, the heavens tremble, the sun and moon are darkened, and the stars withdraw their shining. Joel 2:10.

[2] In Isaiah, in reference to the Lord's Coming and the enlightenment of gentiles, and so to a new Church, in particular to individuals who are in darkness but who are beginning to receive the light and be regenerated,

Arise, shine, for your light has come. Behold, darkness is covering the earth, and thick darkness the peoples, but Jehovah will arise upon you, and nations will walk towards your light, and kings to the brightness of your rising. Jehovah will be for you an everlasting light; your sun will no more go down nor your moon be withdrawn, for Jehovah will be for you an everlasting light. Isaiah 60:1-3, 19-20.

In David,

Jehovah makes the heavens by intelligence, He spreads out the earth upon the waters, He makes the great lights, the sun to have dominion over the day, and the moon and stars to have dominion over the night. Psalms 136:5-9.

And in the same author,

Praise Jehovah, sun and moon, praise Him, all stars of light! Praise Him, heaven of heavens, and waters that are above the heavens! Psalms 148:3-4.

[3] In all of these places 'the lights' mean love and faith. Because the lights represented and meant love and faith in the Lord, the Jewish Church was commanded to keep a light burning all the time from evening till morning, for every command which that Church received was representative of the Lord. Concerning this light it is said,

Command the sons of Israel that they take oil for the light, to cause a lamp to burn continually. In the Tent of Meeting outside the veil which is before the testimony Aaron and his sons shall tend it from evening to morning before Jehovah. [Exodus 27:20-21]

That this means the love and faith which the Lord kindles and causes to shine in the internal man, and by means of the internal man in the external man, will in the Lord's Divine mercy be shown at that point in Exodus.

Footnotes:

1. literally, orions

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.