The Bible

 

Esekiel 36

Study

   

1 Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell!

2 sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom,

3 derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk,

4 derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring,

5 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det;

6 derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån,

7 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.

8 Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme.

9 For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd.

10 Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen.

11 Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren.

12 Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig* i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse. / {* d.e. Israels land.}

13 sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk* barnløse, / {* Israel og Juda.}

14 derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud.

15 Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud.

16 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

17 Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.

18 Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.

19 Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

20 Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land!

21 Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til.

22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.

23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.

24 Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land.

25 Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder.

26 Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.

27 Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

28 I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.

29 Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder.

30 Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene.

31 Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter.

32 Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus!

33 sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,

34 og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi.

35 Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.

36 Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

37 sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;

38 som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #6674

Study this Passage

  
/ 10837  
  

6674. 'Of whom the name of the one was Shiphrah, and the name of the other Puah' means the nature and state of the natural where that factual knowledge resided. This is clear from the meaning of 'the name' as the essential nature, dealt with in 144, 145, 1896, 2009, and also the state, 1946, 2643, 3422, 4298. For the names contained in the Word all serve to mean different realities, each name embodying in a nutshell all the characteristics, thus the nature and state of that reality to which it refers. Here therefore the names Shiphrah and Puah mean the nature and state of the natural where true factual knowledge resides since this is the reality to which those names refer, as is evident from what appears immediately before this in 6673. A person who is unaware of the fact that a name serves to mean the nature and state of the reality to which it refers can only think that no more than the name is meant when that name is mentioned.

[2] Thus he can only think that when the Lord speaks of His name no more than this is meant, when in fact what is meant is the essential nature of the worship of Him, that is to say, every aspect of faith and charity through which He is to be worshipped, as in Matthew,

Where two or three are gathered together in My name, there am I in the midst of them. Matthew 18:20.

Not the name is meant here, but worship flowing from faith and charity. In John,

As many as received Him, to them He gave power to be sons of God, to those believing in His name. John 1:12.

Here also 'name' is used to mean faith and charity from which the Lord is worshipped. In the same gospel,

These things have been written that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing you may have life in His name. John 20:31.

Here the meaning is similar.

[3] In the same gospel,

If you ask anything in My name, I will do it. John 14:13-14.

And elsewhere,

Whatever you ask the Father in My name He will give it to you. John 15:16-17; 16:23-24.

The real meaning here is not that they were to ask the Father in the Lord's name, but that they were to ask the Lord Himself. For no access lies open to Divine Good, which is the Father, 3704, except through the Lord's Divine Human, as the various Churches also well know. This being so, asking the Lord Himself is a request made in accordance with the truths of faith; and if the request is indeed made in accord with them it is granted, as He Himself also says in the place in John quoted immediately before - If you ask anything in My name, I will do it. This matter is made even clearer by the fact that the Lord is meant by Jehovah's 'name', when mentioned as follows in Moses,

I send an angel before you to guard you on the way. Take notice of His face, and hearken to His voice, and do not provoke Him, since My name is in the midst of Him. Exodus 23:20-21.

[4] In John,

Father, glorify Your name. A voice came from heaven, I have both glorified it and will glorify it again. John 12:28.

In the same gospel,

I have manifested Your name to the men (homo) whom You gave to Me out of the world. I made known to them Your name, and I will make it known, that the love with which You have loved Me may be in them, and I in them. John 17:6, 26.

From these quotations it is evident that the Lord's Divine Human is Jehovah's name or whole essential nature. Consequently all Divine worship begins in the Divine Human; and the Divine Human is what one is to worship, for by worshipping this one worships the Divine Himself, no thought of whom can otherwise be formed. And if no such thought can be formed, there can be no communion with Him either.

[5] The truth that the Lord's 'name' is everything constituting the faith and love through which He is to be worshipped is still further evident from the following places: In Matthew,

You will be hated by everyone for My name's sake. Matthew 10:22.

In the same gospel,

He who receives one little child like this in My name receives Me. Matthew 18:5.

In the same gospel,

Everyone who has left houses or brothers or sisters or father or mother or wife or children or fields, for My name's sake, will receive a hundredfold. Matthew 19:29.

In the same gospel,

They shouted, Hosanna to the Son of David! Blessed is He who comes in the name of the Lord. Matthew 21:9.

In Luke,

Truly I tell you; for you will not see Me until [the time] comes so that you say, Blessed is He who comes in the name of the Lord! Luke 13:35.

In Mark,

Whoever gives you drink from a cup of water in My name because you are Christ's, truly I say to you, he will not lose his reward. Mark 9:41.

In Luke,

The seventy returned with joy, saying, Lord, even the demons are obedient to us in Your name. Jesus said to them, Do not rejoice in this, that the spirits are obedient to you, but rejoice rather that your names have been written in heaven. Luke 10:17, 20.

'Names written in heaven' are not those people's their faith and charity.

[6] Much the same is meant by 'names written in the Apocalypse,

You have a few names also in Sardis, who have not soiled their garments. He who conquers will be clad in white garments and I will not blot his name out of the book of life; and I will confess his name before the Father and before His angels. Revelation 3:4-5.

Like wise in John,

The one entering by the door is the shepherd of the sheep; he calls his own sheep by name. John 10:2-3.

In Exodus,

Jehovah said to Moses, I know you by name. Exodus 33:12, 17.

In John,

Many believed in His name, seeing His signs which He did. John 2:13.

[7] In the same gospel,

He who believes in Him is not judged: but he who does not believe is judged already because he has not be lifted in the name of the only begotten Son of God. John 3:18.

In Isaiah,

They will fear the name of Jehovah from the west. Isaiah 59:19.

In Micah,

All the peoples walk in the name of their God and we will walk in the name of our God. Micah 4:5.

In Moses it says they were to worship Jehovah God in the place which He would choose and in which He would put His name. Deuteronomy 12:5, 11, 14. Similar phrases occur in Isaiah 18:7 and Jeremiah 7:12, and in many other places besides these, such as Isaiah 26:8, 13; 41:25; 43:7; 49:1; 50:10; 52:5; 26:16; Ezekiel 20:14, 44; 36:21-23; Micah 5:4; Malachi 1:11; Deuteronomy 10:8; Revelation 2:17; 3:12; 13:8; 14:11; 15:2; 17:8; 19:12-13, 16; 22:3-4.

[8] The fact that Jehovah's name means everything involved in the worship of Him, thus in the highest sense everything that goes out from the Lord, is clear in the Blessing,

Jehovah bless you and keep you;

Jehovah make His face shine upon you and be merciful to you;

Jehovah lift up His face upon you and give you peace.

So shall they put My name upon the sons of Israel. Numbers 6:23-27.

From all this one may now see what is meant by the following commandment in the Decalogue,

You shall not take the name of your God in vain, for Jehovah will not hold him innocent who has taken His name in vain. Exodus 20:7.

One may likewise see what is meant in the Lord's Prayer by hallowed be Your name, Matthew 6:9.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.